Alle Nettskolens websider kan leses opp med en datamaskinstemme. Klikk på Talesyntese i menyen nede til venstre om du vil høre dette nummeret av Nettskoleavisen.
Innhold
NKI på Europa-toppenSyv tusen nettstudenter ved NKI
Tyve år med nettbasert utdanning
Nye utviklingsprosjekter
Læringspartnere, en innovativ suksess?
Ny bok om e-læring i små og mellomstore bedrifter
Forum for Nettjournalistikk
Mediaomtale
NKI på Europa-toppen
Et EU-finansiert forskningsprosjekt viser at NKI er blant Europas desidert største nettskoler. Prosjektet har som mål å identifisere og analysere de største europeiske nettskolene. Det konsentrerer seg om nettbasert fjernundervisning ved institusjoner som hadde mer enn 5000 kursinnmeldinger eller 100 forskjellige kurs i 2005. De foreløpige resultatene viser at NKI er svært stor i Europeisk målestokk. Det er også interessant at lille Norge har hele tre institusjoner på listen og at det i Europa bare er Storbritannia som har flere store nettskoler enn oss. MegaTrend prosjektets foreløpige liste over Europas 20 største nettskoler ser slik ut:1. Learn Direct (Storbritannia)
2. Open Universiteit Nederland (Nederland)
3. Virtuelle Hochschule Bayern (Tyskland)
4. Manchester Metropolitan University (Storbritannia)
5. NKI (Norge)
6. Staffordshire University (Storbritannia)
7. The Open University (Storbritannia)
8. Lund University (Sverige)
9. Oncampus, Fachhochschule Lübeck (Tyskland)
10. BI (Norge)
11. Hungarian Telecom (Ungarn)
12. The University of Leicester (Storbritannia)
13. Riga Technical University (Latvia)
14. University of Tartu (Estland)
15. Dennis Gabor College (Ungarn)
16. NKS (Norge)
17. The University of Ulster (Storbritannia)
18. Universitat de Barcelona Virtual (Spania)
19. Universidad Politécnica de Madrid (Spania)
20. Universitat Oberta de Catalunya (Spania)
MegaTrend-prosjektet skal nå intervjue nøkkelpersonell ved disse institusjonene. Intervjuene vil fortløpende bli publisert på prosjektets nettsted. Per Arneberg, som er Norgesuniversitetets representant i prosjektet, har ansvaret for intervjuene ved de norske institusjonene. Hans intervju med NKI er allerede tilgjengelig på nettet.
En oppdatert liste med mer informasjon om institusjonene og prosjektet finnes på prosjektets nettsted.
Syv tusen nettstudenter ved NKI
NKIs nettstudenter kan begynne på et kurs når som helst hele året. Det mener rektor Svein Qvist-Eriksen er en av grunnene til at NKI Fjernundervisning er blant de største nettskolene i Europa. Han forteller at antallet nettstudenter ved NKI varierer kontinuerlig fordi det nesten hver eneste dag er studenter som begynner og fullfører kurs. Antallet øker imidlertid jevnt og trutt fra år til år. I slutten av august 2006 hadde skolen for første gang over 7 000 nettstudenter. Omtrent på samme tid kom kurspåmelding nummer 60 000 siden NKI startet nettbasert utdanning for tyve år siden. Bildet: NKI nærmer seg 16 000 kurspåmeldinger i 2006. |
Tyve år med nettbasert utdanning
Bildet: Bjørn Mobæk (til høyre) og Jan Nergård foran HP-3000-maskinen med EKKO-systemet i 1993.
NKI videreutviklet og forbedret EKKO-systemet kontinuerlig med tanke på fjernundervisning. Bjørn Mobæk og Jan Nergård gjorde begge en stor og viktig innsats i dette utviklingsarbeidet.
Bjørn Mobæk uttaler følgende til Nettskoleavisen om den første utviklingen av EKKO:
- Utvikling av EKKO var en perfekt start på yrkeslivet etter fullført ingeniørutdanning. Jeg fikk gleden av, sammen med Lars Hornfelt, å detaljdesigne og utvikle EKKO ut fra de tanker og ideer som fantes inni hodet til vår veileder Morten Flate Paulsen. Inni det hodet var det overraskende mye, og vi fikk mange lange dager foran oss med å få EKKO på lufta. I tillegg til dette hadde vi et fantastisk miljø rundt oss på NKI Datahøgskolen som bidro til at dette ble en minnerik periode i livet. Når vi ser tilbake på det som ble laget, må vi også rette en stor takk til de studentene som var de første elektroniske fjernstudentene. Uten deres ukuelige pågangsmot og store toleranse for minimalistiske brukergrensesnitt og båndbredde i nærheten av sytråd ville nok EKKO fått en svært tung start.
- Nå har jeg endelig kastet den siste utskriften av EKKO-koden da denne var bleknet slik at pysj-papiret stod frem i sin opprinnelig glans. Likevel er det fortsatt erfaringer, helst dårlige, som jeg fortsatt har nytte av fra dette arbeidet. Dette gjelder f.eks. innenfor databasedesign og det faktum at man ikke bør programmere etter å ha vært ute på byen først. Siden jeg driftet EKKO en periode før Jan fikk overta denne æren, lærte jeg meg også en del om skalering. Joda - det ble mer enn 65534 meldinger i systemet på en gang. Sirkulære filer med fast lengde er også noe man skal være litt forsiktig med, skjønt det var det Jan som lærte først. Dersom jeg ikke husker feil, måtte jeg leies tilbake for å rydde opp i kaoset da systemet gikk fullt.
- Det er morsomt å vite at jeg har kunnet delta litt i utviklingen av Morten Flate Paulsens visjoner om å skape Europas første nettskole og se at den fortsatt lever videre. Lykke til med de neste 20 årene!
Jan Nergård tilføyer at forskjellene mellom EKKO-systemet og dagens e-læringsplatformer først og fremst har sammenheng med den datatekniske utviklingen. Den store utbredelsen av kraftige PCer med bredbåndstilknytning til Internett åpner for rask kommunikasjon og bruk av multimedieløsninger som var utenkelige for 15 år siden. Men de grunnleggende tjenestene i en læringsplattform, som for eksempel klasseinndeling og bruk av e-post og diskusjonsforumer, mener Nergård har endret seg lite.
EKKO-systemet var i drift på HP-3000-datamaskinen frem til 1993. Da ble en nytt system basert på funksjonaliteten i EKKO lansert på Internett. NKI kalte det nye systemet SESAM, som enda er navnet på NKIs læringsportal.
Les mer om NKIs erfaringer med EKKO i artikkelen Refleksjoner etter 15 års fjernundervisning på nettet i boken Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner. En nyere artikkel på engelsk, Two decades of Online Sustainability, er tilgjengelig i boken Online Education and Learning Management Systems.
Nye utviklingsprosjekter
Torstein Rekkedal er forskningsleder ved NKI Fjernundervisning. Han forteller at NKI i år har fått eksterne midler til tre nye forsknings- og utviklingsprosjekter.- I sommer fikk vi informasjon om at vi skal delta i enda et EU-finansiert EU-prosjekt om mobil læring. Dette er det femte i rekken av EU-prosjekter der NKI samarbeider med Ericssons internasjonale opplæringsavdeling i Dublin. Fire av dem har vært innen utvikling av løsninger for mobil læring, eller som vi ser det, systemutvikling med sikte på at Nettskolens studenter skal kunne benytte tjenestene når de er "mobile". Det omfatter både tilgang til studiemateriell og kommunikasjonstjenester gjennom håndholdt utstyr. Det nye forskningsprosjektet skal se på utviklingen av mobil læring i europeiske utdanningsinstitusjoner. Prosjektet heter "The Role of Mobile Learning in European Education" og har en total budsjettramme for NKI på 500 000 kr.
Våren 2006 fikk NKI ytterligere 300 000 kr. i støtte av VOX til to nye utviklingsprosjekter: Nettbasert kollegaveiledning og Evaluering av Vaktmesterskolen.
Målet med det første prosjektet, Nettbasert kollegaveiledning for nettlærere, er å utvikle systemer og rutiner slik at NKIs nettlærerne kan hjelpe, veilede og stimulere hverandre til å gjøre en enda bedre jobb.
Det andre prosjektet har fått navnet EVAK - Evaluering av Vaktmesterskolen med vekt på effekt i yrkesrettet attføring. Vaktmesterskolen er ett av NKIs viktigste studietilbud med mange deltakere. Studiet tilbys både som brevundervisning, nettundervisning og som kombinert undervisning. Det er mange som tar Vaktmesterskolen i forbindelse med yrkesrettet attføring med støtte fra Aetat, nå NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning). I forbindelse med evalueringen ble det sendt ut spørreskjema til et stort antall elever, vi har intervjuet veiledere i Aetat som har hatt erfaring med kunder som har tatt studiet, og vi har intervjuet representanter fra studieorganisasjonene som har arrangert lokal klasseundervisning.
I forbindelse med evalueringen har vi sett på hvem deltakerne er, hvorfor de tar studiet, hva de mener om alle forhold i studiet, studiemateriell, lærere, veiledning og støtte. Vi har også sett på hvordan elevene lykkes og i hvilken grad de får jobb etter å ha fullført Vaktmesterskolen. Rapporten vil bli presentert i løpet av høsten, men evalueringen kan så langt slå fast at de alle fleste deltakerne er fornøyd med alle elementer i studietilbudet. (Det betyr selvsagt ikke at det ikke er enkeltpersoner som har forhold de ikke er fornøyd med.) Når det gjelder totalvurdering av Vaktmesterskolen, er hele 90 prosent av de 321 som svarte "fornøyd" eller "svært fornøyd", mens bare 5 prosent sier at de er "misfornøyd". Svært mange av deltakerne har fått relevant arbeid kort tid etter fullføring av studiet. Over 80 prosent av de som har fått jobb etter studiet mener at Vaktmesterskolen hadde stor betydning for at de skulle få jobben.
NKI vil gå nøye gjennom resultatene fra undersøkelsen med sikte på å vurdere hvordan Vaktmesterskolen kan bli enda bedre, selv om konklusjonen totalt sett er at både deltakere, lokale studieorganisasjoner og Aetatkonsulentene mener studiet er bra og fungerer godt med sikte på at deltakerne skal få relevant arbeid etter å ha fullført Vaktmesterskolen.
Læringspartnere, en innovativ suksess?
Astrid de Mora har vært en entusiastisk pådriver for NKIs nye tjeneste for Læringspartnere, eller LP som hun kaller det. Hun arbeider til daglig som redaksjonskonsulent i læremiddelavdelingen ved NKI Fjernundervisning. I tillegg er hun både student og lærer ved Nettskolen.Astrid er opphavskvinnen bak mottoet "Læringspartnere inspirerer hverandre". Hun har også vært med på å lage NKIs demonstrasjon som viser hvordan studentene skal gå frem for å få en læringspartner. Bildet av henne er hentet fra demonstrasjonen som er tilgjengelig på nettet.
Astrid har også gjennomført en spørreundersøkelse blant nettstudentene der hun mottok mange positive kommentarer rundt temaet Læringspartner. Hennes oppsummering av spørreundersøkelsen er tilgjengelig på nettet.
Astrid er også lærer på NKIs kurs Lær å lære. I et innlegg i kursets diskusjonsforum den 5. september 2006 skriver hun:
Læringspartnere inspirerer hverandre! 1250 studenter ønsker kontakt med en medstudent, til felles inspirasjon og motivasjon i studiene.
En av fjernundervisningens store fordeler er at du kan studere der du bor og disponere tiden slik det passer deg. Nå kan du også samarbeide med dine medstudenter! Etter at NKI i mars 2006 lanserte Læringspartner, er det allerede 1250 av studentene som har krysset av for at de ønsker seg samarbeid med en eller flere medstudenter.
Du kan velge om du vil opprette kontakt med andre innen samme fagområde, for å utveksle erfaringer via nett eller telefon, eller du kan søke etter en læringspartner i nærheten av der du bor. Dermed er det fullt mulig å kombinere fjernundervisningens fleksible muligheter med et læringsnettverk tilpasset dine ønsker og behov.
Jeg vet av egen erfaring at samarbeidet med mine læringspartnere inspirerte og motiverte meg, og ikke minst hjalp de meg til å holde den tidsplanen jeg la for mine studier!
Hvis du ikke allerede har gjort det, så anbefaler jeg at du går til INNSTILLINGER øverst på startsiden din. Her oppretter du din personlige presentasjon, gjerne med et bilde av deg selv. Samtidig går du til INNSTILLINGER FOR PERSONVERN, der kan du krysse av for at du er åpen for dine medstudenter, og ønsker en læringspartner. For å søke etter en Læringspartner,
og finne en eller flere som du vil samarbeide med, går du til fanen LÆRINGSPARTNER øverst på startsiden din.
Lykke til med dine studier
Hilsen Astrid de Mora :-)
(en av flere lærere i Lær å Lære)
Ny bok om e-læring i små og mellomstore bedrifter
NKI Fjernundervisning utgir nå en ny, gratis bok om e-læring i små og mellomstore bedrifter, forteller fagsjef i økonomi og ledelse, Niels Chr. Moe. Boken er et resultat av NKIs deltakelse i EU-prosjektet E-learning Quality in Small and Medium-sized Enterprises.
Boken inneholder 18 casebeskrivelser med erfaringer fra utvalgte små og mellomstore bedrifter i Europa. KPMG Norge og NKI Fjernundervisning er blant de mest grundige casebeskrivelsene. I tillegg inneholder boken en analyse av casebeskrivelsene og en oppsummering av viktige suksesskriterier for e-læring i små og mellomstore bedrifter.
Boken viser blant annet at de minste bedriftene har mest nytte av generell e-læring som tilbys på det åpne markedet, mens litt større bedrifter ofte drar nytte av spesialisert e-læring utviklet sammen med samarbeidspartnere, leverandører og bransjeorganisasjoner. Store bedrifter har intern kompetanse og ressurser til å utvikle kursinnholdet selv. Likevel benytter de ofte eksterne konsulenter og firmaer til å lage multimedieinnhold og til å drifte e-læringen.Disse fordelene med e-læring trekkes spesielt frem i casebeskrivelsene:
- Større fleksibilitet i tid og sted
- Mindre utgifter til reise, hotellopphold og kurslokaler
- Raskere og billigere distribusjon av kursmateriell
- Hurtigere lansering av nye produkter gå grunn av rask opplæring av mange
- Økt salg fordi kunden opplever e-læring som et tegn på høy kompetanse
- Økt salg fordi e-læring gir produktet en tilleggsverdi
- Bedre relasjoner til kunder og leverandører
Forum for Nettjournalistikk
Nettskolens studenter kan ha et nært samarbeide med sine læringspartnere. I tillegg kan de kommunisere med andre studenter i sine faglige diskusjonsforumer. Alt i alt har Nettskolen ca. 350 forskjellige faglige diskusjonsforumer. Noen er svært aktive og interessante, mens andre er fullstendig døde. Noen av årsakene til den store forskjellen kan være antall studenter, fagets karakter og lærerens engasjement. Det kan også se ut som om kvinner er mer aktive en menn i forumene. Et av de forumene som fungerer svært bra er forumet i Nettjournalistikk der Arne Jansen er lærer. Derfor har vi stilt ham noen spørsmål om dette:
Hvorfor fungerer forumet så bra, du har jo informert studentene om at du i liten grad skriver i forumet selv?- Det er flere grunner til at forum fungerer så bra ved Nettjournalistikkstudiet. For det første er studentene i utgangspunktet motivert for å skrive. Og har man ambisjoner innen journalistikk vil man jo gjerne at andre skal lese det man skriver. Når også studiet fokuserer på nettopp det å skrive for publisering på nett, blir terskelen for å bruke forum lav.
Hvor stor betydning har oppgavetypen i kurset for aktiviteten i forumet?
- Det bidrar selvsagt at det er et krav at studentene både skal publisere et visst antall egne besvarelser, og kommentere et antall av de andre studentenes arbeider. Men, det er viktig å merke seg at dette ikke er gjort bare for å øke aktiviteten i forum. Det er en viktig del av selve læreprosessen. Ved å sette seg i leserens (og lærerens) sted, får den som skriver et bedre grunnlag for å forstå skriving som prosess og selv se hva som fungerer og hva som eventuelt ikke fungerer.
Hvordan er det mulig å få til samarbeid i forum når noen studenter har kommet langt og noen har kommet kort i kurset?
- Det er egentlig ikke noe stort problem. Studentene besvarer og kommenterer naturligvis oppgaver på det nivået de til en hver tid er på, men den viktigste læringen ligger som sagt ikke i det å få kommentarer fra andre, men i det å kommentere andres arbeider selv.
- Besvarelser fra tidligere studenter blir jo også liggende i forumet, slik at nye studenter både kan lese hva andre har kommentert og selv skrive nye kommentarer. Det vil med andre ord alltid finnes tekster fra andre studenter, som er skrevet da de var på samme nivå som en selv. "Samarbeidet" mellom studentene kan altså være atskilt i tid og likevel fungere.
Kan du reflektere litt rundt studentenes personlige presentasjoner som grunnlag for å finne noen å samarbeide med?
- Journalistikk og skriving blir tradisjonelt oppfattet som en aktivitet for "ensomme ulver". Selv om dette i noen grad nok kan være riktig, ser vi samtidig at den digitale utviklingen fører til at det ikke lenger er en absolutt sannhet. Digital kommunikasjon gjør at man i mye større grad kan samarbeide og samskrive effektivt.
- Dette er en relativt ny tankegang innen journalistikk og verken lærebøkene eller studiet har i tilstrekkelig grad tatt dette inn over seg ennå. Det er så absolutt noe vi må se nærmere på neste gang studiet revideres. I mellomtiden oppfordrer vi selvsagt studentene våre til å samarbeide mest mulig. Spesielt vil det være mye å hente på slikt samarbeid når man skal i gang med de litt større og kompliserte oppgavene på det siste kurset. At man fyller ut den personlige presentasjonen bør være en selvfølge. Skal man kalle seg skribent må man kunne stå for hvem man er.
Bildet: Nettskolens studenter og lærere oppfordres til å lage personlige presentasjoner. Arne Jansens personlige presentasjon ser slik ut.
Mediaomtale
På spørsmålet: Har man rett på stipend og lån til nettstudier? Svarer Aftenpostens ekspert slik 31.03.06: "Ja, du kan få støtte til fjernundervisning ved NKI eller andre norske læresteder med en godkjent, kompetansegivende utdanning".Under overskriften Alle kurs på mobilen skriver Norgesuniversitetet følgende ingress 08.06.06: NKI har mobile versjoner av alle nettkursene sine. Nå deles erfaringene gjennom EU-prosjektet "Incorporating Mobile Learning Into Mainstream Education".
LearningNet har en artikkel datert 14.06.06 med overskriften Læringspartner - ny suksessfaktor for læring. I ingressen står det: Norsk fjernundervisningsmiljø har utviklet en ny dimensjon i undervisningen. Nettstudenter får nå tilbud om å jobbe sammen med læringspartnere. Det er NKI som har utviklet tilbudet, og allerede etter kort tid har de fått fornøyde studenter. I enkelte fag har dette vært til enorm hjelp både fagmessig, og med tanke på progresjon, sier en av de første nettstudentene som prøvde tilbudet.
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning publiserte i september 2006 en engelsk versjon av artikkelen om læringspartnere. Den har overskriften Innovation in Online Education.
I IT-Bransjen nr. 6 - 2006 skriver Paal Leveraas i en artikkel med overskriften IT-bransjens beste nettverksbyggere blant annet: "?I midten av mars startet NKI Fjernundervisning en tjeneste der skolens 7 000 nettstudenter kan søke etter og etablere kontakt med læringspartnere?."
