Innhold
Over åtte hundre studentpresentasjoner på nettetGode råd fra Senior fellowstudent Einar Gjertsen
Individuelle månedsrapporter
Telefonsketsj med Aldo Umbraco Nielsen
Erfaringene til Senior fellowstudent Kurt Karlsen
Over åtte hundre studentpresentasjoner på nettetChristine Rabe Moe er eksamenskonsulent på NKI. Med bakgrunn som bachelor i pedagogikk fra Universitetet i Oslo er hun spesielt opptatt av å lære mer om NKIs nettstudenter. Derfor har hun lest svært mange av studentenes personlige presentasjoner og fulgt nøye med på den siste tidens kraftige økning i antall globale presentasjoner etter at Nettskoleavisen oppfordret studentene til å krysse av for Global synlighet i artikkelen De usynlige fjernstudentene. |  Christine Rabe Moe er eksamenskonsulent på NKI |
Omfanget av NKIs katalog med presentasjoner av studenter og ansatte har økt kraftig den siste tiden. Vi passerte 300 presentasjoner en gang i november 2008 og allerede den 14. januar 2009 nådde vi 800 presentasjoner. Jeg vil også legge til at det er utrolig mange fine bilder og interessante presentasjoner som sier veldig mye om studentene våre.
Hvilke tanker gjør du deg når du leser disse presentasjonene?
Først og fremst opplever jeg at jeg får en bedre forståelse for hvem nettstudentene er. Det er veldig forskjellig hvordan studentene har utformet de personlige presentasjonene med bilder og farger eller helt nøytralt. Noen har skrevet dem som en CV mens andre har skrevet presentasjonen med tanke på å bli kjent med andre på kurset eller studiet de tar. Uansett vil jeg tro at når man for eksempel skal søke jobb og den kommende arbeidsgiveren ser at kandidaten har en velskrevet presentasjon vil det telle positivt.
Jeg har også lagt merke til at flere ansatte og studenter har begynt å undertegne e-postmeldinger med webadressen til sin globale presentasjon. Det er interessant å se, fordi det gir rask tilgang til nyttig informasjon om avsenderen. Det gjør at man på en helt ny måte ser mennesket bak e-posten. Når jeg skriver e-post meldinger til studentene og inkluderer adressen til min presentasjon, www.nki.no/pp/ChristineRabeMoe, vil mottakerne enkelt finne ut mer om meg og jobben min.
Noen grupper som utmerker seg i de presentasjonene jeg har sett, er alle småbarnsmødrene som benytter anledningen til å studere mens de har ansvaret for barna og alle de målbevisste studentene med utenlandsk bakgrunn som jobber hardt for å få en norsk utdannelse. Ikke minst er det også interessant å se at vi har mange norske studenter i utlandet. Jeg har for eksempel lest presentasjoner til fem av våre studenter som bor i Singapore. Dessuten har jeg funnet mange studenter med tilknytning til Sverige og Danmark.
Det er også flott å se at så mange studenter har fullført imponerende mange kurs. Femten av dem vises på listen over Senior Fellow studenter, det vil si studenter som har fullført minst 20 NKI-kurs. Einar Gjertsen og Kurt Karlsen, to av dem som har fullført aller flest kurs, blir også omtalt i dette nummeret av Nettskoleavisen.
Gode råd fra Senior fellowstudent Einar Gjertsen
| Einar Gjertsen fra Uskedalen i Hordaland har studert materialadministrasjonsfaget og Teknisk fagskole - Maskinteknikk ved NKI Fjernundervisning. Til sammen har han fullført imponerende 42 NKI-kurs. Han har vært mye på reise, og forteller at han utnyttet tiden til å studere både i fergekøer, på fergen, på flyreiser og flyplasser. På oppfordring fra Nettskoleavisen har han følgende åtte gode råd til dem som vil bli nettstudent:
|  Einar Gjertsen har fullført 42 NKI-kurs |
Individuelle månedsrapporter
 Wenche Halvorsen er studierektor ved NKI | Nettskoleavisen har snakket med studierektor Wenche Halvorsen i anledning av at NKI introduserte individuelle månedsrapporter i januar 2009. Dette er nok en nyvinning fra NKI, og vi kjenner ikke til at noen annen nettskole i verden har utviklet noe tilsvarende. I intervjuet uttaler Wenche Halvorsen seg også om NKIs nye tilbud om forlenget studietid. Hva er tanken bak den nye, individuelle månedsrapporten som NKI nå sender ut som e-post til alle nettstudentene fra januar 2009? |
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger etter at vi sendte ut den første månedsrapporten i januar. Men vi vet jo at det er store forskjeller på våre 9500 studenter. Det gjelder både hvor langt de har kommet i sine studier og hvordan de bruker Nettskolen. Det kan medføre at ikke all informasjon blir like meningsfull for alle. Dersom du er student og mottar en rapport med noen du ikke forstår, anbefaler jeg at du tar kontakt med oss på tlf. 67 58 88 88 , eller e-post post@nki.no så finner vi ut av det sammen.
| Hva inneholder denne nye månedsrapporten? I tillegg til å være studierektor er jeg også nettstudent hos NKI. Derfor mottok jeg min første individuelle månedsrapport i begynnelsen av januar. Den besto av følgende fire hovedelementer: Mine kontaktdata viste telefonnumre og adresseinformasjon slik at jeg kunne sjekke og rette opp eventuelle feil eller mangler. Min progresjon inneholdt informasjon om de besvarelsene jeg hadde levert eller planlagt å levere i desember. Min plan inneholdt informasjon om hvilke besvarelser jeg hadde planlagt å levere i januar. Mine innstillinger viste valgene som påvirker min opplevelse av nettskolen. Jeg kan endre mine personlige innstillinger fra min Profil-side. Der kan jeg for eksempel bestemme hvilke forumer jeg vil motta e-post fra og hvor ofte det skal skje. Der kan jeg også angi om jeg ønsker læringspartnere og synligheten av min personlige presentasjon. Det vil si om den skal være lukket, faglig begrenset, åpen eller global. |  |
I studiebestemmelsene våre står det følgende under punkt 2.5 Frist for fullføring:
Studenten må fullføre tilsendte kurs innen 2 år regnet fra den dato kurset blir sendt fra NKI. Studietiden kan forlenges med 6 måneder etter skriftlig søknad. Studenten blir belastet en ekstra studieavgift.
Hvordan kan studentene finne ut når studietiden går ut?
Vi er i ferd med å registrere denne informasjonen i våre databaser. Der har vi et felt for studietid som etter hvert vil vises både på studentenes nettsider og i månedsrapporten. Vi har mange studenter som over tid har bestilt flere studier/kurs hos oss, og datoen som vises gjelder i utgangspunktet det sist tilsendte studiet/kurset. Når disse datoene kommer på plass, risikerer studentene å miste tilgangen til Nettskolen dersom datoen for studietid blir overskredet.
Nå tilbyr altså NKI studentene å søke om forlenget studietid. Hva betyr dette tilbudet i praksis?
Nå kan studentene søke om forlenget studietid når to-årsfristen deres går ut. Det koster i så fall kr 750,- pr halvår. Forlenget studietid gir mulighet til å fortsette å arbeide med ett eller flere kurs utover den opprinnelige fullføringsfristen. Men dette er et tilbud vi bare kan gi på kurs der pensum fortsatt er godkjent og der vi fortsatt har lærer. Dersom man får innvilget søknad om forlenget studietid, vil det altså ikke automatisk gjelde for alle kurs man ikke har fullført. Hvis man må skifte kurs på grunn av at pensum utgår, eller at vi ikke lenger har lærer på det gamle kurset, kommer ekstra kurspris i tillegg.
Dersom studenten har fullført eller avbrutt alle kursene sine, men likevel vil opprettholde tilgangen til Nettskolen, er prisen kr 250,- pr halvår. Vi har også besluttet at våre Fellowstudenter, det vil si de som har fullført minst 15 kurs, kan opprettholde tilgangen til Nettskolen uten å bli belastet noen avgift.
De som er interessert i dette, kan ta kontakt med sin studieleder for å få en individuell vurdering av hva som er mulig å få til.
Hvorfor gir dere nå studentene mulighet til å opprettholde tilgangen til Nettskolen etter at de er ferdig med alle kursene sine?
Vi får en del henvendelser fra studenter som ønsker dette, og det kan sikkert være forskjellige årsaker til det. Derfor har vi laget følgende telefonsketsj med en fiktiv student som jeg synes illustrerer mange poenger på en god og artig måte:
Ja men, jeg vil ikke ha utvidet studietid, jeg vil fortsette å ha tilgang til ressursene mine og læringsmiljøet på Nettskolen. Nå er jeg ferdig med det siste av mine 15 kurs ved Nettskolen. Kanskje jeg melder meg på spanskkurset senerer. Jeg kommer nok ikke til å ta flere kurs det neste halvåret, men jeg vil som sagt veldig gjerne ha tilgang til Nettskolen.
Jaha, hvorfor det da?
Hvorfor det? Jeg vil jo gjerne ha tilgang til alle studieveiledningene i alle de 15 kursene mine da! Dessuten har jeg jo alle de 60 besvarelsene liggende i mappen min på Nettskolen. Sammen med lærernes tilbakemeldinger. Alt dette er viktig for meg.
Dessuten har jeg lagret en masse filer i Nettskolens arbeidsbok. Der har jeg alle notatene fra studiene mine. Også elsker jeg å reise. Jeg har lagt inn alle reisedagbøkene mine på Nettskolen, der kan jeg jo både lese og skrive dem, uansett hvor jeg er i verden.
Ja, men du er jo ikke student på Nettskolen når du ikke lenger tar noe kurs hos oss...
Student og student. Jeg må da være en viktig ressurs for dere? Senest i går svarte jeg på et spørsmål fra en av de ferske studentene i forum. Jeg kan jo hjelpe de studentene som ikke er ferdig med kursene sine ennå.
Jeg vil jo ikke belaste lærerne med noe arbeide heller. Jeg kommer jo ikke til å levere inn noen besvarelser og da slipper de å gi meg tilbakemeldinger. Derfor synes jeg at en avgift på kr 250 er mer rettferdig for oss som har fullført alle kursene våre. Jeg synes til og med at vi Fellowstudenter som har fullført minst 15 kurs burde få gratis tilgang til Nettskolen - vi har fortjent det, og vi kan være gode ambassadører for NKI.
Og en ting til. Jeg har åtte læringspartnere som jeg gjerne vil holde kontakten med. Noen av dem har faktisk blitt mine beste venner.
Jeg forstår. Tenker du deg et tilbud som minner om det mange universiteter og høgskoler har opprettet for alumni studenter?
Alumni studenter? Nja, hva er nå det da? Er ikke det en sånn egen, lukket klubb for de som er ferdig utdannet? Nei, jeg vil heller fortsette å ha kontakt med de aktive studentene og det fagmiljøet som er på Nettskolen.
Det hadde for så vidt vært ok om dere kunne opprette noen nyttige tjenester eller forumer for oss som er ferdig med alle kursene våre. Det kunne jo være et nyttig nettverk, for eksempel hvis man er på utkikk etter ny jobb slik som jeg er nå.
Ja vel...
Ja, jeg trenger nye utfordringer og søker nå på flere jobber. I den forbindelse bruker jeg den globale presentasjonen jeg har på Nettskolen som en nettbasert CV. Flere potensielle arbeidsgivere har sagt at de likte den. Den har til og med blitt sett av en arbeidsgiver som har prøvd å headhunte meg!
Har dere tipset noen headhunter-firmaer om de personlige presentasjonene?
Nei...
Vel, uansett så er det ekstra viktig for meg å ha tilgang til Nettskolen så jeg kan oppdatere presentasjonen min. Dessuten trenger jeg å sende av gårde noen karakterutskrifter og mottakeren har sagt at jeg i første omgang kan bruke en utskrift fra sidene mine på Nettskolen.
Tja, vi kan vel kanskje gi deg nettilgang et semester til dersom du betaler...
Forresten, kan dere ikke kalle oss Nøkkelstudenter? Det hadde vært kult.
Hva mener du med det?
Jeg mener jeg er en Nøkkelperson for NKI. Jeg har fullført 15 kurs og kan bidra som en ressurs for igangværende studenter. Se på den globale presentasjonen min, så ser du at jeg er en utmerket ambassadør for NKI. Jeg skryter av NKIs enestående fleksibilitet og forteller på en positiv måte om alle erfaringene jeg har gjort som nettstudent.
Det må da være dumt også for NKI om denne presentasjonen blir borte?
Nøkkelstudent, det var et nytt ord...
Ja, men det passer jo også da! Dersom dere gir meg tilgang til Nettskolen, selv om jeg ikke studerer akkurat nå. Jeg får liksom en slags nøkkel, et eget passord, som tegn på at jeg er medlem.
Jeg forstår jo at det kan være litt ekstra arbeid for NKI, men jeg er villig til å betale 250 kr i halvåret for dette.
Hm, nå fikk vi noe å tenke på. Har du noe imot at vi gjengir denne telefonsamtalen i Nettskoleavisen?
Nei, for all del. Gjør gjerne det. Jeg er jo interessert i å bidra positivt til NKIs læringsmiljø, selv om jeg formelt sett ikke er student lenger.
Erfaringene til Senior fellowstudent Kurt Karlsen
 |
Hvordan begynte du å studere ved NKI?
Eg byrgja i det små, først tok eg Vaktmesterskolen 1 og 2 og deretter Ledarutdanning for vaktmestere. Måten å lære på passa meg godt, eg fekk gode tilbakemeldingar frå lærarane og eg tykte sjølv at det gjekk bra. Stoffet var også både interessant og relevant.
Bakgrunnen min er yrkesskule med svennebrev som møbelsnikkar pluss 1-årig trebåtbyggarlinje. Yrkesbakgrunnen er m.a. anleggsarbeid, tømrar, snikkar og vaktmeister.
Eg fullførte desse studia på vaktmeisterskolen, og tykte at eg hadde god fagleg nytte av det eg lærde der som kunne nyttast i min daglege jobb som vaktmeister. Måten å studere på tiltalte meg, eg las når det passa meg, ein kunne gjere dette heime. På den måten slapp ein å reise bort, med alt som det fører med seg av ekstra kostnader og tidsbruk.
Hva var drivkraften din?
Alle studier har eg starta med på eige initativ og kostnad, fordi at eg hadde lyst til dette og var motivert. Diverre så føler eg det at arbeidsgjevar på mange måtar ikkje ser og forstår kor god utdanning dette er. Eg har i alle fall fått lite tilbakemeldingar og oppfølging om dette.
I år 2000 vart det bestemt og gjennomført omorganisering av det arbeidsområdet som eg var ein del av. Eg følte då at tiden var inne til å gjere noko som kunne bety at eg sjølv ville ha meir styring/kontroll med eigen arbeidssituasjon. Etter å ha gjennomført tidlegare kurs ved NKI, visste eg at dette var eit godt alternativ for meg til vidareutdanning.
Eg søkte om to års permisjon utan løn for å ta Teknisk fagskule linje byggjeteknikk som privatist, og fekk dette innvilga. Akkurat kva eg gjekk til var eg sjølvsagt ikkje klar over, men eg har ikkje angra ei einaste gong - verken under studia eller etterpå.
Heile studiet var bygd opp av modular, tilsaman 8. Eg hadde lang erfaring både som husbyggar og som trebåtbyggar, i begge desse faga må ein evne å tenke langsiktig og ta det "steg for steg". Det betyr at min måte å jobbe på alltid har vore slik at eg planlegger godt, set meg delmål - gjennomfører desse og til slutt har eit ferdig prosjekt.
Hvordan arbeidet du med studiene?
Eg gjekk til studia på same måte som eit kva som helst anna arbeid, dvs eg byrgja til fast tid kvar dag (kl. 7.00) og avslutta kl. 15.00. Etter den tid gjorde eg andre ting, dette for å få variasjon samt at det er viktig å kobla frå. Det er begrensa kor lenge ein kan sitje å lese og tilegne seg ny kunnskap i gongen. Mi erfaring er at føremiddagen fram til klokka 12 var den beste tida å tilegna seg ny kunnskap, då var ein mest skjerpa og tenkte klarast - dette er sjølvsagt individuelt.
Studiet var opplagt i 8 modular, eg arbeidde med ca 4 fag samstundes. Dette tykte var ein grei måte for meg å arbeide på, eg sende aldri inn ei ny oppgåve før forrige var komen i retur frå lærar med rettingar og kommentarar. Og hvis ein kanskje hadde litt problem med nokre oppgåver, då hjelpte det ofte "å legge dei litt til side". På den måten fekk problema modnast litt og dei vart lettare løyst - dette var ein metode som eg nytta meg av og som fungerte godt for meg.
Hvordan finansierte du alle kursene?
Det er også ei økonomisk side av dette. Eg tok to år permisjon utan løn frå jobben, huslånet måtte utsetjast for denne perioden og eg måtte ta opp studielån for å gjennomføre studiet.
Alt dette gjorde også at eg fekk eit ekstra "press" på meg, med så store ekstra utgifter og permisjon frå jobben - då "måtte" eg sjølvsagt fullføre!
Dette "presset" såg eg på som positivt og var aldri tyngande på nokon måte. Når ein er så gamal som eg er, då veit ein nokolunde kva "ein er god for" og kva som er realistisk å setje i gang med.
Hvordan har studiene påvirket jobbmulighetene dine?
Eg brukte meir enn dei to åra som var berekna for å gjennomføra dette studiet og ikkje minst alle eksamenane (om lag 30 stk). Men denne ekstra kompetansen har gjeve meg andre og fleire jobbmulegheiter. Eg søkte og fekk jobb i eit privat entreprenørfirma som byggeplass-ingeniør, her var eg i knapt to år før eg gjekk tilbake til Aurland kommune. I kommunen arbeidde eg som driftsingeniør med ansvar for drift og vedlikehald av den kommunale bygningsmassen. Det siste året frå 1. januar 2008 har eg vore tilsett som kart- og oppmålingsingeniør i Aurland kommune, ein interessant og utfordrande jobb.
