Årgang 10, nummer 1. Januar 2007

Tidligere nummer av Nettskoleavisen er tilgjengelig på nettet.

Alle Nettskolens web-sider kan leses opp med en datamaskinstemme. Klikk på Talesyntese i menyen nede til venstre om du vil høre dette nummeret av Nettskoleavisen.

Innhold

Sterk vekst gjennom ti år med Nettskoleavisen
Internasjonal oppmerksomhet om NKIs Læringspartnere
NKIs studenter får individuell oppfølging av sine progresjonsplaner
Oppgavene er viktige i NKIs nettkurs
Forbedring av talende nettsider
Forskningsprosjekter
Omtale av Nettskolen i media

Sterk vekst gjennom ti år med Nettskoleavisen

Denne utgaven av NettskoleAvisen er det første nummeret i avisens 10. årgang som nettavis. Da kan det være interessant å gjengi den aller første uttalelsen fra NettskoleAvisens første nummer i mars 1998 slik den beskriver utviklingen av Nettskolen fra starten i 1987:
"Etter 10 år med et stabilt, men relativt lavt, antall studenter vokser interessen for Nettskolen nå kraftig. I 1995 hadde vi 256 kursinnmeldinger, i 1996 var tallet 416 og i 1997 vokste dette til 953. Våre foreløpige prognoser for 1998 tilsier at vi vil havne et sted mellom 2000 og 3000 kursinnmeldinger i år. De fleste studentene melder seg på flere kurs i løpet av et år, og antallet aktive studenter som nå følger ett eller flere av Nettskolens 30 kurs nærmer seg 500."
Rektor Svein Qvist-Eriksen forteller at salget av nettkurs er mer enn 16-doblet i løpet av de ti siste årene fra 953 kurs i 1997 til 16367 i 2006. Han forteller også at 2006 ble nok et rekordår for salg av nettkurs for NKI Fjernundervisning. Antall solgte nettkurs økte fra 12217 i 2005 til 16367 i 2006. Det utgjør en økning på 34 %.

Nettskolen passerte for første gang 8000 aktive studenter den 9. januar 2007. Det er bare fem måneder etter at skolen for første gang fikk mer enn 7 000 nettstudenter i slutten av august 2006.

NKI Fjernundervisning omsatte nettbasert utdanning for 67,9 millioner kr i 2006. Det tilsvarer en økning på 13 prosent fra 2005. Tabellen viser utviklingen de siste årene.

2001
2002
2003
2004
2005
2006
Omsetning totalt
i millioner kr
85,1
96,6
102,6
113,8
111,5
108,2
Omsetning på e-læring
i millioner kr
22,1
32,5
43,1
49,2
60,1
67,9
Prosentandel e-læring
26 %
36%
42%
43%
54%
63%

Internasjonal oppmerksomhet om NKIs Læringspartnere

Torsdag 16. november fikk NKI Fjernundervisning prisen Boldic Award for 2006. Dette er en pris for beste utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske landene.

Prisutdelingen ble offentliggjort i et felles innslag på to konferanser i Uppsala og Oslo i regi av det svenske og det norske forbundet for fjernundervisning. Juryen skriver i sin begrunnelse for tildeling av prisen at NKIs nye tjenester for Læringspartnere: "Främjar och utvecklar den nordiska traditionen inom ODL (Open and Distance Learning). Læringspartnerekonceptet lägger en ny, innovativ dimension till studerandestödet i flexibel distansutbildning."
 


Bilde: Tommy Skodje, som var sentral i utviklingen av læringspartnertjenesten, viser frem NKIs Boldic Award diplom

Følgende syv institusjoner ble nominerte til Boldic Award i 2006:
  • Læringspartnere, NKI
  • Financial management, Høgskolen i Gjøvik
  • Business administration College, Latvia
  • Drawing Rudiments, Kaunas University of Technology, Litauen
  • Elevskrivbordet, Stockholms utbildningsförvaltning
  • Vitus Bering, Danmark
  • VUC Sönderjylland - Center för flexibel voxenutdannelse, Danmark
NKI får også mye annen positiv oppmerksomhet rundt sine tjenester for Læringspartnere. Den 5. oktober publiserte EU-kommisjonens innflytelsesrike e-læringsportal (www.elearningeuropa.info ) en lang artikkel om NKI og Læringspartnere under seksjonen for Good Practice. Portalen har stor internasjonal trafikk og prestisje i europeiske utdanningsmiljøer. Interesserte kan lese hele artikkelen på EUs e-læringsportal .

Bildet t.v.: Europakommisjonens e-læringsportal skriver om NKIs Læringspartnere

Mulighetene for å finne en egnet læringspartner øker etter hvert som flere studenter legger in sin personlige presentasjon og gir andre tillatelse til å se den. I begynnelsen av januar var det 3150 aktive studenter som hadde en personlig presentasjon. Som vist i tabellen var det ca 2600 av dem som også hadde angitt hvem som har tillatelse til å se presentasjonene.

Vil ha læringspartnere Vil ikke ha læringspartnere Sum Prosent
Lukket 54 416 470 18 %
Faglig begrenset 813 513 1326 51%
Åpen 601 208 809 31%
Sum 1468 1137 2605
Prosent 56% 44%

Vi håper at andelen studenter som velger å gjøre sin personlige presentasjon lukket (18 prosent) vil reduseres og at andelen som velger å gjøre den åpen (31 prosent) vil øke. Det vil bidra til å utvikle et større og mer interessant læringsmiljø for alle.

NKIs studenter får individuell oppfølging av sine progresjonsplaner

NKI introduserte sitt individuelle planleggingssystem som en frivillig tjeneste i mai 2004. Siden har antall studenter med individuelle progresjonsplaner økt sakte men sikkert. I februar 2005 hadde 2200 studenter aktive planer. I desember 2005 hadde tallet økt til 2700, i mars 2006 var det 3100 og i november 2006 var tallet 3600.

NKI har valgt å la studentene selv bestemme om de ønsker å bruke planleggingsverktøyet eller la være, men det er likevel vanskelig å forstå at det fremdeles bare er halvparten av studentene som registrerer sin fremdriftsplan. Studentene som bruker planleggingsverktøyet får bedre oppfølging enn de studentene som ikke bruker det. NKI oppfordrer derfor alle studentene til å registrere fremdriftsplanen sin. Det er fort gjort å registrere en plan og studentene kan når som helst endre den.

Det er mange fordeler med planleggingssystemet, og figuren viser noen av årsakene til at studentene bør bruke planleggingsverktøyet.



Bildet over: Data fra studentenes individuelle progresjonsplaner gir mange muligheter for individuell oppfølging av studentene
 
For å få noen synspunkter på hvordan planleggingssystemet oppleves i praksis, har Nettskoleavisen stilt noen studenter, lærere og ansatte følgende spørsmål:

Hvilke fordeler ser du med Nettskolens planleggingssystem?



For meg er det en absolutt fordel at studentene bruker planleggingssystemet fordi jeg da med større sikkerhet vet når jeg kan vente meg neste innsending. Det er enklere å forutse arbeidsmengde, og jeg kan dermed gi hver og en av studentene bedre oppfølging og eventuelt en påminnelse til de som ligger litt etter. Dette kombinert med at studentene bruker innsendingssystemet sikrer at både studentene og innsendingene blir behandlet på en effektiv og god måte.

Bildet t.v.: Kari Garseg er lærer i fagene: lær å lære, engelsk, norsk og pedagogikk med metodelære.

Ved å sette meg inn i og bruke nettskolens planleggingssystem merker jeg at jeg har bedre kontroll over studiene mine og metodene jeg bruker, systemet gir en flott oversikt og lar meg til enhver tid følge progresjon i arbeidet jeg gjør med oppgaver og studiestoffet. Samtidig som det gir et lite push å ha et system som gir meg deadlines.

Bildet t.h.: Berit Marie Nilsen er student og holder på med studiet Pedagogisk assistent.



Det å planlegge studiene er nok det mest nyttige tipset jeg har fått i kurset "Lær å lære". Jeg føler at det vil gi meg bedre oversikt og jeg vil lettere kunne se progresjonen i studiene.

Bildet t.v.: Kari Eide studerer skolefritidspedagogikk.

En fordel er at lærerne får en pekepinn på hvor mange besvarelser som kan forventes å komme i en gitt periode fremover. Det gjør det lettere for lærerne å planlegge hverdagen sin.

Bildet t.h.: Gerd Børresen er Lærerveileder og kontaktperson for alle lærerne, og sørger for at de får oppfølging mht læreravtaler, materiell, lærerpresentasjoner, lønn osv.



Studentenes progresjonsplaner oppdateres når de sender inn sine besvarelser via Nettskolens innsendingssystem. Det er derfor viktig at studentene ikke sender besvarelsene sine som e-post til læreren, men at de sender dem via innsendingssystemet på sine nettsider. Vi har derfor spurt studieleder Ragnhild Bassøe Gunderssen om hvilke fordeler Nettskolens innsendingssystem har.


Bildet over: Ragnhild Bassøe Gunderssen er studieleder for flere av NKIs studier.
NKI har i hvert fall tre fordeler av at studentene bruker Nettskolens innsendingssystem:

1. Når en student etterlyser svar/rettelse av oppgaven sin er det mulig for oss å se hvor lenge det er siden lærer mottok oppgaven og eventuelt purre på lærer.

2. Når en student klager på en karakter er det mulig for oss å gå gjennom rettelsene lærer har gitt, og se om det er grunnlag for å sende oppgaven videre. Dersom oppgaven ble sendt som e-post vil studenten måtte ettersende den rettede versjonen av oppgaven. Det er således "tryggere" for både student og lærer, at rettelsene ligger et sted der de ikke kan endres på.

3. Dersom man ønsker det, kan man eventuelt dra det så langt at man premierer lærere som bruker kort tid på å rette oppgaver. Kanskje man kan få til en konkurranse innenfor de ulike fagene?

Oppgavene er viktige i NKIs nettkurs

Nettskoleavisen har intervjuet to av NKIs redaktører om hvordan de tenker når de lager oppgaver til nettkurs. Kristin Tunli er redaktør for Norsk Vg1-Yrkesfaglige utdanningsprogrammer, og Kirsten Overå er redaktør for NKIs studium Moter og styling.

Bilde: Kirsten Overå (til venstre) og Kristin Tunli er redaktører for mange av NKIs nettkurs.
 
Hvilke typer oppgaver bruker dere i nettkurs, og hva er hensikten med de forskjellige oppgavetypene?
Kirsten Overå: I kurset Moter og styling bruker vi tre typer oppgaver: Øvingsoppgaver gjør at elevene raskt får repetert stoffet de har vært igjennom, og får kontrollert om de har forstått og fått med seg alt. Innsendingsoppgaver sendes til NKI-læreren, som evaluerer og kommenterer besvarelsene og gir tilbakemelding på hvordan elevene har løst oppgavene. Tankedelingsoppgaver er en oppgavetype der elevene får se hva andre har svart etter at de selv har gjort det.

Hensikten med å legge inn forskjellige typer oppgaver i et kurs er å gjøre det variert og å gi elevene mulighet til å samarbeide og utveksle tanker med sine medelever.

Kristin Tunli: Jeg tror at man lærer mest og best ved å arbeide med lærestoffet på egen hånd eller i samarbeid med andre. I norskkurset - og i de fleste andre NKI-kurs - er det derfor mange oppgaver. Det er i hovedsak tre typer arbeidsoppgaver i et kurs: repetisjonsoppgaver, øvingsoppgaver og innsendingsoppgaver, i tillegg til tankedelingsoppgaver. Oppgavene brukes i ulike faser av læringen.

Repetisjonsoppgavene skal gi elevene en mulighet til å kontrollere at de har fått med seg det viktigste i teksten. Om de ikke har det, kan de enkelt finne svarene ved å lese teksten en gang til. Oppgavene er ofte enkle og forventer korte svar.

Øvingsoppgavene skal gi elevene trening i å bruke det de har lært gjennom arbeidsoppgaver. I norskkurset er et av emnene studieteknikk, og et par av øvingsoppgavene går derfor ut på å gjøre seg kjent med Google og bruk av ordbøker.

I innsendingsoppgavene går vi et skritt videre når det gjelder å bruke lærestoffet. Innsendingsoppgavene omfatter emner fra hele studieenheten og er gjerne mer omfattende enn øvingsoppgavene.

Tankedelingsoppgavene eller Tenk-over-oppgavene gir rom for mer egenrefleksjon rundt et tema som tas opp i kurset, eller de gir åpning for synspunkter på oppgaver eller på kurset generelt.

I alle disse oppgavetypene kan vi bruke ulike oppgaveformer. Både repetisjonsoppgavene og øvingsoppgavene kan være interaktive på ulike måter, enten ved at man svarer på flervalgsspørsmål og får umiddelbart tilbakemelding på om svaret er riktig, eller det kan være utfyllingsoppgaver, 'drag and drop' osv.
Hvordan mener dere de ulike oppgavetypene kan støtte NKIs læringsfilosofi, som sier at NKI skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der studentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengig av hverandre?
 
Kristin Tunli: De interaktive oppgavene kan man gjøre på egen hånd - de egner seg kanskje best til det, men det er ingenting i veien for å samarbeide med medelevene. Likevel er det kanskje øvingsoppgaver og innsendingsoppgaver egner seg best til samarbeid. Siden kurset skal kunne gjennomføres individuelt, ligger det ingen krav om eller forpliktelser til samarbeid i oppgavene. Så ofte vi kan, oppfordrer vi imidlertid elevene til å rådføre seg med andre kursdeltakere i Forum, og til å skaffe seg en læringspartner.

Kirsten Overå: Hensikten med øvingsoppgavene er at elevene skal få anvende stoffet de har lest på en litt morsom og uforpliktende måte. Ved å løse oppgavene får de en rask repetisjon av det stoffet de nettopp har lest. Siden vi vet at repetisjon er en viktig del av læringsprosessen har vi laget ganske mange øvingsoppgaver. Oppgavene er interaktive og elevene får med en gang svar på om de har svart riktig. De kan prøve så mange ganger de vil på en oppgave, og her gis det ingen karakterer. Å løse denne type oppgaver gir fin avveksling fra det øvrige studiearbeidet, og nettopp derfor tror vi det er mange som faktisk gjør øvingsoppgavene.
Innsendingsoppgavene er laget for at elevene skal få tilbakemelding på studiearbeidet sitt fra en kvalifisert lærer. Vi oppfordrer alle nettstudentene til å ta kontakt med andre studenter som er i gang med samme kurs og gjerne diskutere oppgavene og spørsmål knyttet til disse. Ønsker de seg en læringspartner, har NKI lagt til rette for og utviklet et eget opplegg for at det skal være enkelt å komme i kontakt med andre studenter å samarbeide med. Det er viktig for oss at nettskolestudentene får mulighet til å føle felleskap med andre studenter, og at vi kan tilby et læringsfellesskap for dem som ønsker det.

Kristin Tunli: Tankedelingsoppgavene er de oppgavene som mest konkret oppfordrer elevene til å være 'en ressurs for hverandre' slik det formuleres i NKIs læringsfilosofi. Her er det ikke noe fasitsvar. Oppgavene er slik at man svarer på oppgaven selv før man får se hva andre har svart. Ønsker elevene en videre diskusjon ut fra de svarene som blir gitt, oppfordrer vi dem til å diskutere videre i Forum.

Kirsten Overå: Tankedelingsoppgaven er lagt inn som siste oppgave før eksamen i kurset Moter og styling. Oppgaven lyder: "Hva er det viktigste eller mest interessante du har lært i dette kurset?". Når elevene har svart på oppgaven, vil de få tilgang til svarene fra andre studenter som også har svart på denne oppgaven. Kanskje vil de få noen utfyllende og nye tanker i forhold til sitt eget syn på studiet. Kanskje blir de oppmerksom på nye innfallsvinkler og får lyst til å gå gjennom enkelte kapitler på nytt.

Forbedring av talende nettsider

NKI har inngått avtale med ny leverandør (Bojo) av talende nettsider og dermed en forbedret utgave av opplest tekst på Nettskolens sider. Alle sidene på Nettskolen før og etter passord kan leses opp dersom man ønsker det. Ved å klikke på lenken Talesyntese på Nettskolens startside, kan man velge om man vil ha lest opp all tekst eller bare lenkene. Den leste teksten kan også lagres som en MP3-fil. Dersom man vil ha lest opp sidene etter innlogging, må man åpne talesyntesen før man logger inn.

Forskningsprosjekter

Norgesuniversitetet har bevilget kr 400 000 til NKI Fjernundervisnings prosjekt "KNUT - Kooperativ Nettbasert Utdanning". Prosjektet omfatter systemutvikling relatert til NKIs egenutviklede læringsportal (SESAM 6) og kooperativ læring/læringsparterkonseptet pluss revisjon av 30 studiepoeng IKT og læring 1 og 30 studiepoeng Studiekurs IT med evaluering og utprøving.

NKI har sendt en interimrapport til EU om Megatrendprosjektet. Som del av interimrapporten er også en ekstern evalueringsrapport. I den eksterne evalueringsrapporten, som ble utført av Cork Institute of Technology i Irland, er det hyggelig å lese følgende vurdering av prosjektet:

"The overall judgement of this evaluation is that the work of the Megatrends project has been conducted in exemplary fashion to date. The management, monitoring and internal evaluation has been conducted appropriately. As can be witness from inspection of the project website, the products are of the highest quality in terms of currency, relevance and capacity to inform e-learning development across Europe. They provide a significant resource for current and future research in the field."

Omtale av Nettskolen i media

Forrige utgave av Nettskoleavisen bidro til store oppslag i VG, Ukeavisen ledelse, Asker og Bærums Budstikke og Mandag Morgen.


Bildet over: Faksimile fra VG
 
Den 21.09.06 hadde VG en dobbeltside med hovedvekt på nettstudier og NKI. Hovedoppslaget hadde overskriften "Nettstudier til himmels", mens de mindre oppslagene fokuserte på at NKI er blant Europas største nettskoler og at det nå er 20 år siden NKI startet sin nettbaserte undervisning.
Bildet over: Faksimile fra Ukeavisen Ledelse
 
Ukeavisen Ledelse hadde også et tosidig oppslag med fokus på NKIs arbeide på e-læring i små og mellomstore bedrifter i nr 33, 22. september 2006.

Norgesuniversitetet publiserer jevnlig nyheter om nettbasert utdanning fra Nettskoleavisen og andre norske og internasjonale kilder. Deres ingress til nyheten Europas største nettskoler den 13.09.06 er: Norske NKI er den femte største nettskolen i Europa. Blant de 20 største er det tre norske. Bare Storbritannia har flere store nettskoler enn Norge.

Morten Flate Paulsen holdt foredraget: COGs, CLIPs and Other Instruments to Support Cooperative Learning in Virtual Learning Environments på EDENs Research Workshop den 27.10.06. Det var blant de åtte (av totalt 90) som ble nominert til prisen som beste foredrag på konferansen.

Asker og Bærums Budstikke skriver den 26. oktober en artikkel om to av NKIs nettstudenter med overskriften Fritt studentliv på nett. I ingressen står det: Heltidsstudenten har fått en utfordrer i nettstudenten. Folk i alle aldre har for alvor fått øynene opp for studier via internett.

Bildet t.v.: Faksimile fra Asker og Bærums Budstikke