Innhold
Jubileumshilsen fra Kunnskapsminister Øystein DjupedalFra fire til ni tusen nettstudenter på 20 år
Gratulasjon fra Nettverksbygger Ingeborg Bø
NKIs Erfaringer fra 1987
Hilsen fra Professor Erling S. Andersen
Refleksjoner fra Pionérstudent Torill Ødeby
Gratulasjon fra Redaktør Terje Osmundsen
Refleksjoner fra Pionérlærer Bjørn Helgeby
Gratulasjoner fra internasjonale pionér er
NKI-professor i EDEN-styret
Omtale av Nettskolen i media
Omtale i internasjonale tidsskrift
 Øystein Djupedal Kunnskapsminister | Jubileumshilsen i forbindelse med NKIs 20 års-jubileum som nettunderviser Gratulerer med jubileet! Det er 20 år siden NKI startet nettbasert fjernundervisning. Dette var pionér virksomhet, ikke bare i Norge, men også i Europa. Det er ikke tilfeldig at en nordisk institusjon er langt fremme innen denne type utdanning. Fjernundervisning er et ektefødt barn av den demokratiske kunnskapstanken og den nordiske folkeopplysningstradisjonen. E-læring er en naturlig videreføring av det arbeidet NKI har drevet med i snart 50 år. Utdanning er i seg selv frigjørende, men nettbaserte utdanningstilbud har særlige forutsetninger for å frigjøre den lærende fra stedet og tiden. NKI går langt i å sette den lærendes behov i sentrum; ordningen med å ta opp studenter når som helst på året er et eksempel på det. NKI har bidratt til at andre utdanningsinstitusjoner i Norge får noe å strekke seg etter når det gjelder læringsmetoder og fleksibilitet. Jeg håper NKI fortsetter sin utvikling av den norske utdanningsallmenningen på Internett, og ønsker NKI til lykke med jubileet. |
Fra fire til ni tusen nettstudenter på 20 år
Dette nummeret av Nettskoleavisen markerer at det er 20 år siden NKI Fjernundervisning startet sitt første nettbaserte kurs med fire fjernstudenter i september 1987. Da var det ca. 20 000 pc-er med modem i Norge og markedet for nettbasert undervisning var svært begrenset. NKI vil markere jubileet med et eget seminar på årskonferansen til Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning den 20. november.
En gang i løpet av høsten 2007 vil NKI for første gang passere 9000 nettstudenter. De vil fordele seg på nærmere 500 forskjellige nettkurs, og ca 70 prosent av dem er kvinner. Hver student melder seg på til flere kurs. NKI hadde 9101 påmeldinger til nettkurs i første halvår 2007. Det tilsvarer en økning på 35 prosent fra 6729 i første halvår 2006. Annet halvår startet også veldig bra, med over 3000 kurspåmeldinger bare i august måned.
Figuren viser NKIs kvartalsvise økning i salg av nettkurs de siste ti årene
- Fleksibel ansettelse gjør det mulig for NKI å tilpasse seg endringer i markedet - NKI er ikke bundet av å tilby kurs innenfor spesifikke fagområder. Skolen trenger ikke fast ansatte kursdesignere og lærere, men kan kjøpe fagkompetanse der den er tilgjengelig.
- Fleksible arbeidskontrakter som balanserer utgifter med inntekter - fordi lærerne blir betalt per student, ikke per kurs eller time.
- Høyt spesialisert personale og en høy grad av arbeidsdeling bidrar til kostnadseffektivitet.
- Et stort antall kurs og studier gir stabilitet over tid når etterspørselen i markedet varierer mellom fagområdene.
- Godt integrerte IT-systemer medfører effektiv informasjonsflyt og god tilgang til informasjon.
| Gratulerer med jubileet! Dere kan være særdeles stolte av det dere har fått til gjennom de første 20 årene som nettskole. NKI har hele tiden vært pionér på feltet nettbasert utdanning, samtidig som dere har klart å utvikle kostnadseffektive løsninger og satt dem i drift i stor skala. NKI har gitt et stort antall mennesker muligheter til å ta en utdanning de ellers ikke kunne fått. Jeg vet at de fleste NKI-studentene er travle mennesker med jobb og famileforpliktelser og at de fleste velger NKIs nettstudier på grunn av den unike fleksibiliteten. Likevel vil jeg spesielt trekke frem den store samfunnsnyttige innsatsen NKI har gjort ved å tilrettelegge utdanning for funksjonshemmede, nordmenn i utlandet, kvinner med omsorg for barn og eldre, innsatte i fengsler og ikke minst alle som har så negative erfaringer med tidligere skolegang at de aldri mer vil sette sine ben i et klasserom. Jeg vil også trekke frem en imponerende merittliste som blant annet viser at NKI:
|  Ingeborg Bø Tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) og European Distance and E-Learning Network (EDEN) |
NKIs erfaringer fra 1987
En historisk fremstilling over når forskjellige former for datateknologi ble introdusert i undervisning er gjengitt i en interessant tidsakse på Wikipedia. Oversikten viser at NKI var svært tidlig ute da nettbasert fjernundervisning dukket opp på 80-tallet.| NKIs erfaringer fra de første årene med nettbasert utdanning er publisert i boken: En virtuell skole, Del II. Erfaringer fra EKKO-prosjektet Skrevet av Morten Flate Paulsen Utgitt på NKI Forlaget i 1989 ISBN 82-562-2243-3 150 sider |  |
Boken poengterer at de viktigste erfaringene fra forsøkene høsten 1987 var at det på tross av mange problemer, var mulig å gjennomføre nettbaset utdanning i Norge. For øvrig står følgende kommentarer på side 17 og 18 i boken:
"Vårt første forsøk med fjernundervisning var i Grunnleggende databehandling høsten 1987. Forsøket ble gjennomført som ren fjernundervisning, uten noen form for samlinger. Kurset var bygget rundt et eksisterende brevkurs med seks studieenheter. For hver av studieenhetene måtte studentene besvare et oppgavesett og sende svarene inn til læreren som brev i EKKO. Læreren kommenterte besvarelsene individuelt som brev gjennom EKKO. Det ble også eksperimentert med gruppekommunikasjon.
Det deltok 4 studenter i forsøket. En av dem gjennomførte og avla en god eksamen, en gjennomførte kurset uten å avlegge eksamen, en besvarte 5 av 6 studieenheter og en besvarte 1 av 6 studieenheter.
[NN] var en av de som gjennomførte kurset. Hun har gitt en skriftlig vurdering av kurset. Avslutningsvis står det i vurderingen:
Generelt vil jeg si at jeg vurderer opplegget svært positivt. Det er midt i blinken med et opplegg som ligger midt mellom "rene" brevkurs og kveldsundervisning. Man kan vel nesten sammenlikne det med "kombinertundervisning", som er en kombinasjon av brevkurs og forelesninger. Dette har jeg svært gode erfaringer med fra diverse artiumsfag. Jeg synes det er alle tiders å slippe å gå rett fra jobben til fem timers forelesninger to ganger i uka. (Som er vanlig hvis man følger ordinær leseplan).
Jeg (Morten Flate Paulsen) var selv lærer ved kurset. Jeg har følgende inntrykk fra kurset:
- Hovedinntrykket mitt er at vi ikke klarte å utnytte de mulighetene systemet har til å skape et klassemiljø. Jeg mener det skyldes at klassen var for liten og at studentene ikke hadde synkron progresjon i kurset.
- Undervisningen fungerte hovedsakelig som en elektronisk variant av et tradisjonelt brevkurs. Responstiden var kortere enn vanlige brevkurs. Det opplevde jeg som en fordel. Jeg var imidlertid nødt til å eksperimentere meg frem til en effektiv måte å kommentere studentenes besvarelser på.
- Studentene hadde åpenbart problemer med å lære seg modemkommunikasjon. Som lærer kunne jeg ønske meg et støtteapparat til å hjelpe studentene med disse problemene. Dette apparatet eksisterte i prinsippet ikke."
| Jeg gratulerer Nettskolen med dens 20-årsjubileum. Jeg hyller Morten Flate Paulsen for hans forutseenhet og kontinuerlige innsats for å fremme nettundervisning i Norge. Midt på 1980-tallet var jeg rektor for Datahøgskolen, som var eid av NKI. Morten var en av mine nære medarbeidere. Han kom opp med ideen om å utvikle et nettbasert undervisningsopplegg. NKI var en av de ledende aktørene på brevskoleundervisning i Norge, og Datahøgskolen var et miljø som var opptatt av å ta i bruk edb på mange områder, så tanken var ikke helt unaturlig. Likevel var dette et svært kreativt innspill. Vi må huske på at dette var lenge før Internett og elektronisk post var tatt i alminnelig bruk. Egne dataprogrammer for å drive undervisningsopplegget måtte utvikles. Morten, sammen med noen studenter ved Datahøgskolen, utviklet dataprogrammet EKKO, som ble kjørt på Datahøgskolens minidatamaskin. Morten ivret for en virtuell skole og et virtuelt klasserom; det skulle lages en elektronisk høyskole som skulle være tilgjengelig, uavhengig av tid og sted. Han måtte tåle mye fleip for det virtuelle, som betyr det tenkte eller innbilte, men som en ekte gründer med sterk tro på egne ideer sto han på. Elektronisk fjernundervisning kunne takket være hans innsats startes opp i regi av NKI og Datahøgskolen. Jeg stimulerte Morten til videre akademiske studier innenfor området. Han fikk sin doktorgrad i USA. Han har bidratt til å gjøre området elektronisk fjernundervisning til et akademisk studieområde og er også blitt belønnet med et professorat innenfor området. Jeg gratulerer og ønsker videre framgang for Nettskolen, som representerer et fleksibelt opplegg for utdanningssøkende. |  Erling S. Andersen Professor i prosjektledelse og informasjonssystemer Handelshøyskolen BI |
Pionerstudent Torill Ødeby
"For at man skal få en klassefølelse er det nødvendig at noen studenter produserer informasjon og slår an tonen i klassen. Informasjonen må være interessant og tilpasset kursets faglige nivå, slik at ikke noen skremmes vekk fra aktiv deltakelse. Det er her nødvendig at læreren styrer aktiviteten. Hvis noen studenter får lov å bli for dominerende, kan det føre til at andre av den grunn blir passive. For tam aktivitet, for vanskelig faglig dialog og for dominerende studenter vil være en fare for motivasjonen hos deltakerne."
I dag omtaler Torill Ødeby nettstudier som "klasserom uten grenser", og hun mener utviklingen har gått "fra sneglefart og begrenset kurstilbud i 1988 til turbofart og nesten ubegrensede muligheter til nettstudier i dag". Hun gjør seg videre følgende refleksjoner om utviklingen:
"I 1988 var nettstudier i startfasen, og vi som var studenter den gangen syntes det var fantastisk at vi kunne kommunisere med lærere og elever over hele landet. EKKO-systemet som vi brukte revolusjonerte jo hele fjernundervisningen i Norge. Men kommunikasjonen var en tidkrevende og tålmodighetskrevende aktivitet. Jeg kan huske at jeg koblet til modemet mitt, ringte opp det oppgitte nummeret og ventet, og ventet og ventet, på forbindelse. Ventetiden var ofte så lang at jeg rakk å gjøre andre ting mens jeg ventet. Også sending av besvarelser var en komplisert og tidkrevende operasjon, og kan ikke sammenlignes med dagens overføringer av filer.
Forskjellen mellom 1988 EKKO-systemet og dagens e-læringsplattformer har jo selvfølgelig først og fremst sammenheng med den datatekniske utviklingen som har skjedd på 20 år. I dag gir bredbånd rask tilgang til multimedieløsninger. Mens vi i 1988 bare kunne jobbe med en arbeidsoppgave eller et program av gangen, kan vi jo i dag jobbe med flere vinduer og programmer samtidig.
I startfasen var det hovedsakelig datafag som ble tilbudt som nettstudier. Kanskje fordi man den gangen trodde datainteresserte studenter ville takle studier via datamaskinen best. For de fleste av oss var jo på den tiden ganske uerfarne når det gjaldt bruk av datamaskin, utover jobbrelaterte dataprogrammer. Jeg kan fortsatt huske hvor redd jeg var i starten, for at jeg ikke skulle mestre den nye undervisningssituasjonen basert på bruk av datamaskin. Og jeg tror ikke jeg var den eneste kvinnelige eller godt voksne studenten som hadde et datamaskinkompleks på den tiden. Men i dag er jo pc en naturlig del av hverdagen både for unge og eldre. De fleste av oss bruker nå datamaskinen daglig både i jobbsammenheng og til privat bruk, og vi føler at vi mestrer dagens teknologi. Tanken på å lære via datamaskin skremmer oss ikke lenger. I dag er jo også tilbudet til de som ønsker nettstudier enormt og utvidet til å gjelde nesten alle fagområder, hvor vanskelighetsgraden varierer fra ingen inngangskrav til kurs på høgskole og universitetsnivå. Så fra å være et tilbud innen noen få fagområder har e-læringen utviklet seg til å bli et tilbud om allsidig livslang læring som gir mulighet for mer kunnskap for alle aldersgrupper."
På spørsmål om hva som gjør nettbasert utdanning så attraktivt, konkluderer hun:
"En av grunnene til at jeg meldte meg på fjernundervisning våren 1988 var at nettstudier er uavhengig av tid og sted. Det er lett å kombinere med jobb og familie. Det var derfor en ideell måte å skaffe meg ytterligere kompetanse på. Den gangen så jeg for meg at nettstudier på sikt hovedsakelig ville bli et tilbud til mennesker som ikke hadde mulighet til å følge tradisjonelle studier. Men nå viser jo undersøkelser at nettstudier også velges av mennesker som har andre tradisjonelle studiealternativer, fordi de ønsker en mer fleksibel studieform. Derfor tror jeg utfordringen i fremtiden ligger i å tilby e-læring som gir nettelevene stor individuell fleksibilitet kombinert med gode samarbeidsmuligheter med medelever og lærere."
 Med vennlig hilsen Terje Osmundsen Ansvarlig redaktør Mandag Morgen | Gratulerer med tyveårsjubileet. Jeg har helt siden min tid som leder i Universitetsforlaget, vært opptatt av behovet for å ta i bruk internett og digitale verktøy i arbeidet for å utvikle et lærende samfunn. Mange har forsøkt dette, men det er få som har fått det til. Jeg er imponert over at NKI Fjernundervisning gjennom mange år har vist at det går an å drive bærekraftig fjernundervisning på nettet. Det er spesielt interessant å se at dere har fått til dette med begrenset statsstøtte. Dere kan også være stolte av at NKI har gjort det mulig for svært mange mennesker å få en utdanning de ellers ikke ville fått. Det gjelder kanskje spesielt kvinner som ønsker å kombinere utdanning med jobb og ansvar for barn. NKI har også vist at det er mulig å drive nettbasert utdanning i stor skala på en effektiv måte. Jeg har lest i Nettskoleavisen at dere har håndtert 80 000 påmeldinger til nettkurs siden oppstarten i 1987. Det viser at NKI har hatt en betydelig og viktig rolle i norsk utdanning. Jeg ønsker dere lykke til videre. |
Pionerlærer Bjørn Helgeby
Det var veldig spennende, fordi du visste at du var tidlig i gang på en undervisningsarena som garantert ville få stor betydning i fremtiden. Det var også spennende at NKI lå så langt framme i utviklingen, selv i verdensmålestokk. Tiden var preget av pionér ånd og søken for å finne fram den beste måten å utnytte denne arenaen på.
Internett slik vi kjenner det i dag, eksisterte ikke. Ei heller e-post. Alt eksisterte kun innenfor lukkede nett, og NKI hadde en egen datamaskin med programvare (EKKO) som alt foregikk på. Du måtte ringe opp et bestemt telefonnummer, logge deg på datamaskinen og manuelt laste opp innlegg og innsendinger og eventuelle meldinger til studentene, samt manuelt laste ned post/innlegg/innsendinger som var til deg.
Og dette gikk treeeeeeeeeeegt......
De første modemene hadde makshastighet på 300 bits pr sekund, dvs. ca 30 tegn i sekundet. I dag surfer jeg hjemmefra på en linje med nedlastingshastighet på snaue 20 Mb, dvs. ca 2 000 000 tegn i sekundet. Ganske utrolig endring på ca. 20 år vil jeg si......
Det gikk allikevel bra å arbeide under slike forhold, for filene var mye mindre enn nå, og det gikk an å automatisere deler av det. Husker blant annet at jeg lagde et eget program som automatisk lastet opp alle innsendingene med kommentarer. Maskinen stod og tygget en times tid, men det var greit for jeg behøvde ikke være der mens det stod på.
Gratulasjoner fra internasjonale pionér er
I forbindelse med at NKIs markering av tyve år med nettbasert utdanning har vi mottatt disse uttalelsene fra tre av de mest anerkjente internasjonale pionér ene innen nettbasert utdanning.Andrew Feenberg var sentral i det som antakelig var verdens første forsøk på å tilby et nettbaserte fjernstudium i 1982 ved Western Behavioral Sciences Institute i California. Han har blant annet skrevet en artikkel om WBSIs erfaringer.
Robin Mason er blant verdens mest anerkjente pionér er innen nettbasert utdanning. Hun redigerte boken Mindweave: Communication, Computers and Distance Education. Den bygget på en konferanse Open University i England arrangerte i 1988, og det var den første viktige boken som ble utgitt i Europa om nettbasert fjernundervisning. Boken inneholder et kapittel om NKIs arbeid.
| Det første nettbaserte studiet, på Western Behavioral Sciences Institute i California, startet i 1982, bare fem år før NKI kom på banen. Nå, 20 år senere, er NKI ikke lenger bare en pionér , men en vel etablert modell for andre. NKI har overlevd og vokst gjennom voldsomme endringer i teknologier og holdninger. NKI har forblitt trofast mot idealet om å satse på kommunikasjon mellom mennesker, på tross av at fristelsen for å automatisere undervisningen fascinerte så mange utdanningsledere på 90-tallet. Da den trenden feilet, både av tekniske og pedagogiske årsaker, viste det seg at NKIs menneskelige tilnærming var mye bedre fundert. Gratulerer til NKI med jubileet, må institusjonen fortsette å være nyskapende i mange år fremover! Les uttalelsen på engelsk. |  Andrew Feenberg Canada Research Chair in Philosophy of Technology School of Communication Simon Fraser University |
 Professor Robin Mason Institute of Educational Technology The Open University | Tyve år med nettbasert utdanning er vel verdt å feire - NKI er en ekte pionér på e-læringsfeltet. Nå har nettbasert utdanning blitt alminnelig på de fleste universiteter, enten som nærundervisning eller som fjernundervisning. I 1987 var det mye mer utfordrende, risikabelt og krevende: teknologien var vanskelig å forstå, upålitelig og mindre tilgjengelig enn nå. Det sosiale miljøet for nettbasert utdanning omformes nå ved innføring av Web 2.0, akkurat slik modem, konferansesystemer og weben gjorde det på 90-tallet. Så hvem vet hvordan e-læring vil foregå om nye tyve år! Les uttalelsen på engelsk. |
NKI-professor i EDEN-styret
 Professor Morten Flate Paulsen | Professor Morten Flate Paulsen ble valgt in i styret til the European Distance and E-Learning Network, (EDEN) på foreningens årsmøte i Napoli den 16. juni 2007. Det nye styret som består av ni medlemmer, ledes av Alan Tait fra Open University i England. EDEN er en europeisk forening for institusjoner og enkeltmennesker som arbeider med e-læring og fjernundervisning. EDEN har et sekretariat med fem ansatte i Budapest, nærmere 200 medlemsinstitusjoner i ca. 40 land og over 1000 individuelle medlemmer. Blant de norske medlemsorganisasjonene er NKI, Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NKS, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) , VOX, Norgesuniversitetet og Nettverksuniversitetet. EDENs årskonferanse har de siste årene hatt i overkant av 500 deltakere. De neste konferansene EDEN skal arrangere er "Open Classroom" i Stockholm fra 24. til 26. oktober 2007, "Annual Conference" i Lisboa fra 11. til 14. juni 2008 og "Research Workshop" i Paris i oktober 2008. |
Omtale av Nettskolen i norske aviser
Asker og Bærums Budstikke hadde to sider om Nettskolen den 21. mai 2007 der tre av studentene ble profilert og sitert slik:| Uten nettskole hadde det kanskje ikke blitt noe mer skolegang i det hele tatt. I allfall ikke på flere år. De har fulltidsjobb, er mødre på heltid - og videreutdanner seg ved pc-en på kveldene og i helgene.
|  |
 | I Aftenpostens bilag "Videreutdanning" den 29. august var hovedoppslaget Studieboom på nett. En stor artikkel med tittelen Nettstudier tar av hadde følgende ingress: "Det er nesten ikke grenser for hva du kan studere på nettet. Norge er et av landene med flest nettstudenter." I artikkelen står det forøvrig: "NKI Fjernundervisning, som er markedsledende på nettutdanning i Norge, opplevde en økning i påmeldinger på 35 prosent fra første kvartal i 2006 til første kvartal i år." |
Mange lokalaviser har hatt oppslag om at Nettskolen feirer 20 år. Det gjelder blant annet Østlendingen og Fredrikstad blad. Oppland Arbeiderblad skrev 17. august under overskriften 20 år med nettstudier: "Nylig rangerte det europeiske forskningsprosjektet Megatrends NKI blant Europas 10 største nettskoler." Hamar Arbeiderblad skrev 22. august følgende under overskriften Studiestart hele året: "I disse dager er det studiestart på de fleste skoler og universiteter. Hos NKI Fjernundervisning kan du starte når du sjøl ønsker det."
Rakkestad Avis skriver 5. september blant annet: "Planleggingssystemet gjør det enkelt for studenten å legge opp sin egen studieplan. Å skaffe seg læringspartner kan studentene gjøre ved å blant annet søke på folk som studerer i nærheten av dem selv. Det er også flere som holder kontakt med læringspartnere over msn og mail. Dette er veldig populære tjenester, som vi vet studentene setter pris på, og som bidrar til å gjøre [NKIs] nettilbud unikt".
Omtale i internasjonale tidsskrift
Juli/august utgaven av Educational Technology Magazine har et seks siders intervju med Morten Flate Paulsen. Han svarer på spørsmål om nettbasert utdanning: pedagogikk, selvstyrt læring, sosial programvare, læringsplattformer (LMS) og kooperativ læring. Intervjuet er også omtalt i artikkelen Lite pedagogisk utvikling på Norgesuniversitetets web-sider.
