Innhold
Jubileum for Europas første nettstudenterÅtti tusen påmeldinger til NKIs nettkurs
E-læringspris til NKI
Stor oppgradering av NKIs egenutviklede læringsplattform
Spørreundersøkelse om læringspartnere
Omtale av Nettskolen i media
Leder: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen
Jubileum for Europas første nettstudenter
Til høsten er det 20 år siden NKI gjennomførte sitt første nettbaserte fjernundervisningskurs. I den anledning er lederartikkelen: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen publisert bakerst i dette nummeret av Nettskoleavisen. I forbindelse med markeringen til høsten ønsker vi også å intervjue noen av pionerstudentene som tok NKIs nettkurs på 80-tallet. Vi oppfordrer derfor disse, Europas første nettstudenter, til å ta kontakt med Nettskoleavisens redaktør.Åtti tusen påmeldinger til NKIs nettkurs
 | NKI Fjernundervisnings nye styreleder, Kaare Frydenberg, sier til Nettskoleavisen at han er imponert over resultatene i første kvartal 2007. Da hadde NKI Fjernundervisning 14621 studenter. Det er det høyeste studenttallet i NKIs historie. Ved utgangen av mars, hadde NKI hele 8800 nettstudenter i til sammen 37 land. Nettstudentene utgjorde da 60,2 prosent av skolens fjernstudenter. Antall nettstudenter har økt med 35 prosent på et år. Ved utgangen av 1. kvartal 2006 hadde skolen 6509 nettstudenter. Den kraftige økningen i antall nettstudenter henger sammen med at stadig flere foretrekker nettet når de kan velge mellom brevkurs og nettkurs. |
Figuren viser utviklingen av antall nettstudenter og brevstudenter ved utgangen av hver måned siden årtusenskiftet.
NKIs statistikker viser også at skolen fikk til sammen 10 000 påmeldinger til nett- og brevkurs i første kvartal 2007. Det tilsvarer en økning på vel 11 prosent fra første kvartal 2006. I begynnelsen av mai 2007 passerte NKI til sammen 80 000 kurspåmeldinger til nettkurs siden de første påmeldingene kom høsten 1987.
E-læringspris til NKI
 Bildet viser Morten Flate Paulsen med diplomet han fikk som vinner av TISIPs e-læringspris | Nettskoleavisens redaktør, Morten Flate Paulsen, ble første vinner av den nyetablerte TISIPs e-læringspris. Han mottok prisen tirsdag 13. mars under Nettverksuniversitetets konferanse i Bergen. Han fikk prisen og kr 50 000 for sitt mer enn 20-årige virke innenfor fagområdet e-læring. TISIP skriver dette om prisvinneren på sine nettsider: "Vinneren har i 20 år jobbet innen fagområdet e-læring. Siden 1986 har han vært den sentrale personen bak utviklingen av NKI Nettskolen og NKIs LMS systemer. I løpet av disse årene har han holdt mer enn hundrede foredrag om e-læring på nasjonale og internasjonale konferanser. Han har publisert et stort antall bøker, rapporter og artikler om e-læring på norsk, engelsk og flere andre språk". |
| Priskomiteen la for øvrig spesielt vekt på hans teori om kooperativ frihet i nettbasert utdanning, som han blant annet har skrevet om i en ny, gratis bok med tittelen Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning. Boken viser gjennom teori og praksis hvordan det er mulig å drive nettbasert utdanning i kooperativ frihet slik at den støtter opp under NKIs læringsfilosofi: NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der studentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre. Vi baserer oss på voksenpedagogiske prinsipper der vi i størst mulig grad kombinerer fordelene med individuell læring og samarbeidslæring. Boken, som er utgitt på NKI Forlaget, er gratis og tilgjengelig i sin helhet på nettet via adressen www.nettskolen.com/forskning/kooperativ_frihet/. Interesserte kan laste den ned og skrive den ut i så mange eksemplarer de ønsker. NKIs statistikker viser at den ble lastet ned hele 3000 ganger i løpet av de seks første ukene etter lansering. Teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning vekker også internasjonal interesse. Et eksempel på dette er at EdNews, som omtaler seg selv som "The Internet #1 source for education news and information", hadde et stort intervju med Paulsen om dette den 25. april i år. Artikkelen er tilgjengelig i sin helhet på nettet. |  Bilde av boken |
Stor oppgradering av NKIs egenutviklede læringsplattform
NKIs nåværende læringsplattform for nettkurs fikk navnet SESAM da den ble introdusert i 1996. Det er et akronym for Scalable Educational System for Administration and Management, og det er et såkalt Learning Management System (LMS). NKI er godt i gang med utviklingen av versjon 6 av SESAM som vil bli NKIs læringsplattform i årene fremover. Vi vurderer å fremskynde lanseringen av systemet til sommerferien fordi det er en stille periode der det er mulig å gjøre tester og oppgraderinger med minimale ulemper for studenter og lærere. Systemet vil i første omgang stort sett ha den samme funksjonaliteten som dagens system. SESAM 6 vil imidlertid ta i bruk ny teknologi og systemprogramvare, som gjør videreutvikling og vedlikehold raskere og enklere.Prosjektleder Aleksander Dye forteller at SESAM 6 bygger på open source (åpen kildekode) teknologi som blant annet skal gi raskere nettsider og bedre utvidelsesmuligheter. Sesam 6 bruker teknologier som vil gi bedre brukergrensesnitt og flere interaktive elementer på nettsidene.
Han mener også at de som er opptatt av internett teknologi kan ha interesse av at NKI har valgt å bruke:
|  Bildet viser hvordan studentenes planleggingsside ser ut i SESAM 6 |
 | Parallelt med utviklingen av SESAM 6 arbeider NKI med å utvikle en filosofi som skal være styrende for den videre utviklingen av NKIs læringsplattform. Den foreløpige versjonen lyder slik: SESAM skal støtte opp om NKIs læringsfilosofi for nettstudenter (som er gjengitt på www.nettskolen com). I tillegg skal SESAM legge vekt på at tjenestene skal være personlige, interaktive, dynamiske og transparente. Dessuten skal systemet stimulere studenter og lærere til å produsere, dele og raffinere informasjon til felles nytte og glede i et størst mulig læringsfellesskap. I tillegg skal systemet legge forholdene til rette for at lærere og ansatte får tilgang til informasjon og tjenester som gjør dem best mulig i stand til å tilrettelegge læringen og følge opp studentene på en personlig, effektiv og god måte. |
Spørreundersøkelse om læringspartnere
I januar 2007 gjennomførte Astrid de Mora ved NKI Fjernundervisning en spørreundersøkelse for å finne ut hvilke erfaringer nettstudentene hadde med NKIs læringspartnertjeneste. Hun sendte et spørreskjema med ni spørsmål om tjenesten til de 440 studentene som på det tidspunktet var registrert med en eller flere læringspartnere. Det var 25 menn og 121 kvinner som svarte på ett eller flere av spørsmålene. På spørsmålet "Vil du anbefale andre studenter å få seg læringspartnere?" svarte 77 ja, 5 nøytral eller vet ikke, mens 3 svarte nei.| I begynnelsen av mai 2007 var det 600 aktive studenter som hadde en eller flere læringspartnere, og utviklingen går mot at mange skaffer seg flere læringspartnere. Det er ikke uvanlig å ha tre eller flere læringspartnere, og sjansen for å finne noen man virkelig samarbeider godt med øker antakelig i takt med antall partnere. Astrid de Mora uttaler til Nettskoleavisen at NKIs læringspartnertjeneste har et stort potensial når det gjelder å skape kontakt og samarbeid mellom de studentene som ønsker det. Hun er lærer i kurset Lær å lære, som alle nye nettstudenter får. Der anbefaler hun studentene å finne læringspartnere, og gir dem følgende råd: " Det kan være lurt å bruke litt tid i oppstartsfasen av samarbeidet til å bli litt bedre kjent, for eksempel på e-post, telefon eller MSN. Samtidig kan det være lurt å forsøke å avklare hva dere ØNSKER med samarbeidet. Stikkord kan være; hvor forpliktende skal samarbeidet være, hvilke progresjonsplaner har dere, eksamenstidspunkt?, hvor ofte og hvordan foretrekker dere at samarbeidet skal skje? Husk at et samarbeid på nettskolen kan spenne helt fra å levere felles oppgavebesvarelser, til å ha sporadisk kontakt til oppmuntring og motivasjon. Alt samarbeid er frivillig, og antagelig er det ved gjensidighet og forståelse for samarbeidet at det blir mest vellykket." Men spørreundersøkelsen viser også at tjenesten har et betydelig utviklingspotensial med mange nye og interessante muligheter. Hun oppfordrer derfor studentene til å dele sine tanker om, og eventuelle erfaringer med læringspartnertjenesten gjennom tankedelingen som er tilgjengelig fra læringspartnertjenesten. Alle tilbakemeldinger er like verdifulle for den videre utviklingen av tjenesten. |  |
"Det er komplisert og utfordrende å kombinere friheten til å studere når du vil, hvor du vil og i ditt eget tempo med et samarbeid med medstudenter. Det er en høyere terskel å forsere å kontakte og etablere et samarbeid med noen du ikke har truffet, eller kjenner litt til, enn med medstudenter du møter jevnlig i kombinert undervisning, klasseromundervisning eller faglige samlinger.
Noen lykkes og noen lykkes ikke, men mange vil svært gjerne. Utfordringen videre ligger i å gjøre tjenesten så teknisk optimal som mulig - og samtidig forsøke å komme med tiltak som kan hjelpe studentene i startfasen av samarbeidet."
Mer informasjon om spørreundersøkelsen er tilgjengelig på nettet i de Moras artikkel og foredrag på Nettverksuniversitetets konferanse i mars.
Omtale av Nettskolen i media
EdNews, som kaller seg The Internets #1 source for education and information, fokuserte på NKIs erfaringer med nettbasert utdanning i en stor artikkel med overskriften: An Interview with Morten Flate Paulsen: Focusing on His Theory of Cooperative Freedom in Online Education. Artikkelen er referert og diskutert i mange internasjonale blogger om e-læring.| Et tosidig oppslag i Dagbladet den 12. mars hadde følgende ingress: De som tar studiene via nettet får bedre karakterer og stryker sjeldnere enn ordinære studenter. Saken ble også referert på nettstedene til P4 og forbruker.no. Dagbladet hadde en tilsvarende artikkel i juni 2002 med ingressen: Studenter som følger undervisning via Internett får bedre karakterer enn sine ikke-digitale medstudenter. Harpa Lind Hardardottir, som er nettstudent på NKIs Interiørskole, ble også omtalt i en egen artikkel med følgende ingress: Harpa Lind Hardardottir (30) synes nettstudier er enklest å kombinere med mann og små barn. |  Bildet viser en faksimile fra Dagbladets artikkel 12. mars 2007. |
Ingeniørnytt nr 1, 2007, hadde et oppslag på side 29 med ingressen: NKI Fjernundervisning har utgitt en ny, gratis bok om e-læring i små og mellomstore bedrifter. Boken, som er tilgjengelig på flere språk, kan lastes ned fra nettet via adressen www.nettskolen.com/in_english/elq-sme/workpackage1.html.
Flere nettsteder refererte til at Morten Flate Paulsen fikk TISIPs e-læringspris. Noen av dem er tilgjengelig via lenkene nedenfor:
- TISIP
- Høgskolen i Bergen
- Høgskoleavisa i Trøndelag
- Norgesuniversitetet
- NFF- Norsk Forbund for Fjernundervisning og Fleksibel utdanning
- Intervju med Morten Flate Paulsen (2007-05-04)
- Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning (2007-03-21)
- NKIs lärandepartner fick Boldic Award 2006 (2007-01-25)
- Læringspartner - ny suksessfaktor for læring (2006-06-14)
Leder: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen
Av Professor Morten Flate Paulsen
Tjue år og 80 000 kurspåmeldinger senere er NKI en av Europas desidert største nettskoler. Det europeiske forskningsprosjektet Megatrends rangerer NKI blant Europas ti største. I følge Norgesuniversitetet er også BI og NKS på listen over de tjuefem største. Prosjektet viser at Norge ligger langt fremme på dette området, siden det bare er Storbritannia som har flere store nettskoler enn Norge.
De norske læringsplattformene ClassFronter og It's learning har også gjort det godt både i Norge og utlandet. EU-prosjektet Web-edu viser at utbredelsen av læringsplattformer er svært høy i Norge, og at de to norske plattformene har uvanlig stor utbredelse i norske grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Også på dette området er Norge et foregangsland.
Smal pedagogikk i brede bånd
Den teknologiske utviklingen har vært spektakulær de siste tjue årene. De første nettlærerne brukte modem med en overføringshastighet på 300 bit per sekund. Dagens nettlærere har bredbånd som er tusen ganger raskere. Men den pedagogiske utviklingen har vært beskjeden. Selv om mange utdanningsinstitusjoner hevder at de bruker ny teknologi til å gjøre utdanningen mer fleksibel, fortsetter de med gammel pedagogikk innpakket i ny teknologi.Den mest interessante pedagogiske utfordringen i vår livstid mener jeg er knyttet til teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning. Den går ut på å legge forholdene best mulig til rette for at voksne studenter, som ofte har jobb og familieforpliktelser, kan delta i et læringsfellesskap selv om de får full individuell frihet til å studere når og hvor de vil.
Ny pedagogisk utvikling
Begrepet kooperativ frihet kan virke selvmotsigende, som et pedagogisk dilemma. Ordet kooperativ gir assosiasjoner til samvirke. Det indikerer fellesskap, dugnadsånd og interaksjon mellom mennesker. Mens ordet frihet gjenspeiler uavhengighet, fleksibilitet og individualisme. Utfordringen i kooperativ frihet er altså å lage et læringsmiljø som kombinerer individuell frihet med meningsfullt samvirke mellom mennesker. Det er nesten som å kombinere sosialisme med liberalisme. Utfordringen er stor, men det er mulig å få til dette ved å ta i bruk nye nettbaserte verktøy. To eksempler er NKIs verktøy for individuelle progresjonsplaner og læringspartnere.Individuelle progresjonsplaner lar studentene starte når de ønsker det, og gjennomføre kursene i det tempoet som passer dem. Studentene registrerer sine progresjonsplaner på nettet slik at både skolen, lærerne og medstudentene kjenner dem. Dette gir skolen en helt unik mulighet til å følge opp studentene individuelt og samtidig lage et læringsfellesskap der studentene kan utnytte at de kjenner hverandres progresjonsplaner.
Læringspartnere er en annen nyvinning som gir gjenklang i fagmiljøet. Verktøyet gjør det mulig for NKIs studenter å finne læringspartnere blant 8800 medstudenter selv om de bor langt fra hverandre, har forskjellige progresjonsplaner eller studerer forskjellige kurs. Det viser seg at studentene har ulike preferanser når de søker etter læringspartnere. Noen vil helst møtes i nærmiljøet, andre foretrekker kontakt med mer erfarne studenter eller noen med spesiell kompetanse. Noen prioriterer faglig samarbeid, andre sosial kontakt. Poenget er at studentene kan finne noen å samarbeide med, selv om de har frihet til å studere når som helt og hvor som helst.
Redusert støtte til studentene
NKI, BI og NKS har drevet innovativ og bærekraftig nettbasert utdanning i mange år - på tross av at statsstøtten til fjernundervisning har gått kraftig ned de siste tjue årene. I 1986 ble studieavgiftene for fjernstudentene ved NKI, NKS og drøyt ti andre institusjoner subsidiert med om lag 50 millioner over statsbudsjettet. I 1996, etter ti år med sterk inflasjon, utgjorde statsstøtten 49,6 millioner, og i budsjettet for 2006 var beløpet redusert til 11 millioner. De offentlige midlene har i økende grad blitt kanalisert til å støtte opp om fjernundervisning og fleksibel utdanning ved tradisjonelle høgskoler og universiteter. Mye av denne satsningen har vært lite vellykket, og blant de offentlige skolene er det bare Nettverksuniversitetet (et samarbeid mellom sju statlige høgskoler) som har vært i nærheten av å ha like mange nettstudenter som NKI, BI og NKS.Feil bruk av offentlige midler
Myndighetene har bevilget relativt mye forsknings- og utviklingsmidler til fjernundervisning og fleksibel utdanning de siste årene. Men midlene utlyses oftest på de offentlige skolenes premisser. Mye av den nettbaserte utdanningen i Norge og andre land har kommet i gang ved hjelp av ekstern finansiering, men stoppet opp når viljen til å bevilge mer penger ble borte. Det er ille å se at mange nettbaserte opplæringsprosjekter ikke videreføres etter prosjektperiodens slutt. Store pengebeløp har på den måten vært mer eller mindre bortkastet, og det er derfor viktig å se på noen av de prosjektene som manglet langsiktig perspektiv, og lete etter årsakene. Det kan være mye å lære av de feilslåtte, norske, millionslukene Winix, IT-Fornebu, Næringslivets kompetansenett og Bedriftsuniversitetet. I denne sammenhengen er det interessant at NKI, BI og NKS med lite offentlig støtte har klart å drive bærekraftig og kostnadseffektiv nettbasert utdanning i nærmere tjue år.Det kan virke som om det er lettere for ikke-offentlige skoler å få forsknings- og utviklingsmidler fra EU enn fra Norge. NKI har for eksempel deltatt i et dusin e-læringsprosjekter med midler fra EU, og disse prosjektene har bidratt mye til NKIs fremgang. Forskjellige norske godkjenningsordninger har derimot gjort det vanskeligere for institusjonene. For eksempel måtte NKI levere flere tusen sider dokumentasjon i NOKUT-søknaden om godkjenning av sine fagskoletilbud. Selv om de offentlige skolene også må levere slike søknader, viser det seg ofte at søknadspapirer og prosedyrer er laget med tanke på tradisjonelle statlige skoler og dermed egner seg dårlig for fleksible nettskoler.
Man kan undre seg over hvorfor ikke offentlige ressurser og initiativer i større grad brukes til å støtte opp om nettbasert utdanning som gjennom mange år har vist seg å være innovativ, kostnadseffektiv og bærekraftig. De store norske nettskolene har klart å finansiere utviklingen av sine tilbud fordi titusenvis av studenter har vært villige til å betale for dem. Men det er neppe tvil om at langt flere kan få glede av tilbudet, dersom forholdene blir lagt bedre til rette for nettskolene slik at de kan utvide kurstilbudet og redusere studieavgiftene. Det vil antakelig være mye fornuftigere anvendelse av offentlige midler enn å bruke enda flere penger på å forsøke å få tradisjonelle utdanningsinstitusjoner til å levere fleksibel nettbasert utdanning.
