Årgang 10, nummer 4. Desember 2007

Innhold

Vellykket markering av NKIs 20 år som nettskole
Lønnsom kalkulator for e-læring
Nye studier: Reiseliv, Informasjon og samfunnskontakt
Mange fornøyde nettstudenter
Oppgradering av Nettskolen
Bærekraftig e-læring i stor skala
Internasjonal anerkjennelse
Internasjonal mediaomtale

Vellykket markering av NKIs 20 år som nettskole

Den 20. november markerte NKI sitt 20-årsjubileum som nettskole med et faglig og sosialt arrangement under NFFs årskonferanse. Blant gratulantene var Professor Desmond Keegan fra Irland og Leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide.

I innlegget sitt, som er tilgjengelig som lydfil på nettet, sa Ine Marie Eriksen Søreide blant annet følgende:

Når man er 20 år, så må man la voksenlivet ta litt overhånd. Da er man ferdig med de turbulente tenårene? Dagens jubilant har verken oppført seg som en vrien tenåring eller som en selvhøytidlig 20-åring, men tvert i mot, slik jeg har sett det, vært en veldig seriøs aktør og en seriøs utdanningsinstitusjon i alle de årene? For dere er jo i dag en av Europas aller største, og jeg vil også si en pioner i europeisk sammenheng, og det har ikke manglet verken på utmerkelser eller ros. Dere blir jo også ansett av mange for å være en foregangsbedrift, og det er også helt riktig. Men hva er det som gjør at dere har suksess? Jo det er nettopp det at dere bidrar til å gi mange mennesker en ny sjanse i livet. Og det er nettopp det utdanning er, det er en sjanse til å ta livet sitt i en ny retning enn der man er i dag. Og enten man gjør det ved en nettskole eller en helt ordinær, stasjonær høgskole eller universitet, det er ikke det viktige. I dag er det viktig hva du lærer, ikke hvor du lærer det. Og det har skjedd en ganske stor utvikling de siste årene. Og det som er så bra med dere, er at dere bygger ned alle barrierer som handler om alder, som handler om jobb, ståsted i livet, barn, ikke barn, hva man ellers måtte ha ved siden av, de barrierene forsvinner.

? Det som veldig klart virker enkelt når man ser tilbake, det er aldri enkelt når man står der. Den jobben dere har gjort, var ikke enkel da dere begynte. Dere har jammen hatt litt av en jobb med å klare å videreutvikle dere også, men dere har klart det. Det har ført til at veldig mange mennesker kan takke dere for at de i dag sitter med en utdanning og en kompetanse som de kanskje ellers ikke ville hatt, rett og slett fordi de tradisjonelle læringsarenaene ikke passer. De passer ikke inn i livssituasjonen, og de passer ikke inn i de ønskene og behovene man har. Hvis man er 39 år og kvinne fra Førde, så har man kanskje helt andre ønsker enn å flytte fra Førde for å gå på et universitet eller en høgskole. Det er nettopp fleksibilitet som samfunnet kommer til å etterspørre mer og mer av fremmover.? Så dere går lyse tider i møte. Når jeg står her på 30-årsdagen deres, med en kake med tretti lys, så lover jeg dere at dere har langt mer enn 9000 studenter? Og med det vil jeg gjerne gratulere dere med dagen og si at jeg gleder meg veldig til fortsettelsen fordi dere har fått til fantastisk mye på tjue år.

Gratulerer med dagen!

Professor Desmond Keegan kom fra Irland for å holde et foredrag om NKIs utvikling som nettskole i et europeisk fjernundervisningsperspektiv. Keegan kjenner NKI godt gjennom mange års samarbeide i ca 10 EU-prosjekter. Han uttaler til Nettskoleavisen at han er imponert over at NKI gjennom 20 år stadig har vært en pioner innen nettbasert utdanning i Europa. Han poengterer at NKI har vært blant de aller nettskolene i Europa på en rekke viktige områder og trekker spesielt frem at NKI var svært tidlig ute med nettbasert utdanning, web-baserte kurs, mobil læring, universell tilrettelegging og talesyntese i alle kurs. Han hevder også at NKIs tjenester for individuell planlegging og oppfølging og NKIs unike læringspartner tjeneste er innovative nyvinninger i europeisk nettbasert utdanning.

I foredraget sitt sammenliknet Keegan utviklingen ved NKI med tre store offentlige fjernundervisningsinstitusjoner i Europa. Han hevdet at Open University i England har vært varsomme og ikke gått raskt over til e-læring. FernUnversität i Tyskland besluttet å bli 100 prosent nettbaser, men studentene forkastet initiativet. CNED i Frankrike ser i liten grad ut til å la seg påvirke av utviklingen mot e-læring. Sammenliknet med disse institusjonene mente Keegan at NKI har hatt en fornuftig strategi ved hele tiden å la studentene selv velge om de vil ha nettkurs eller brevkurs. Les uttalelsen på engelsk.

Lønnsom kalkulator for e-læring

Niels Chr. Moe, som er fagsjef i økonomi og ledelse, presenterte NKIs nye lønnsomhetskalkulator for e-læring på en konferanse i Lisboa 13. november. Konferansen markerte avslutningen på EU-prosjektet ELQ-SME, der NKI var med på å studere hvordan e-læring i små og mellomstore bedrifter kan gjennomføres på en lønnsom måte. NKIs nye lønnsomhetskalkulator er et nyttig verktøy for å beregne forventet avkastning per investerte krone i opplæring. Kalkulatoren, som fikk mye positiv oppmerksomhet på konferanse, er fritt tilgjengelig på NKIs nettsider slik den er vist på bildene.

Nye studier: Reiseliv, Informasjon og samfunnskontakt

NKI har lansert to nye nettstudier i høst. Reiselivsstudiet gir mulighet for en spennende karriere innen Norges største næring. Studiet er nyutviklet og tilpasset de krav som stilles innen dagens reiselivsnæring. Bruk av ITverktøy inngår som en naturlig del av undervisningen.

Informasjon og samfunnskontakt gir en praktisk-teoretisk innføring i informasjonsfaget for alle som ønsker å bli informasjonsmedarbeidere. Studiet tar sikte på at deltakerne skal opparbeide gode teoretiske og praktiske kunnskaper om moderne informasjonsarbeid og informasjonsjournalistikk, med særlig vekt på Internett som mediekanal.

Mange fornøyde nettstudenter

Etter at 758 svar hadde kommet inn på høsten store spørreundersøkelse blant nettstudentene, er det tydelig at studentene ser ut til å være godt fornøyd med NKIs tilbud. Undersøkelsen inneholder også mange nyttig tilbakemeldinger som NKI vil bruke til å videreutvikle sine tjenester. Den foreløpige svarfordelingen på alle avkrysningsspørsmålene er vist i grafen nedenfor.

Nedenfor er det listet opp noen utdypende svar på spørsmålet: Hvordan liker du å være nettstudent ved NKI?

• Det har vært noen spennende måneder som nettstudent. Jeg har klart å holde tidsfrister og har sett at jeg har lagt opp en god plan for meg selv.
• Fordi jeg har en del helseproblemer er det veldig godt for meg å kunne være fleksibel på den tiden jeg trenger for å gjennomføre studiet. Det ville blitt vanskelig for meg i et vanlig undervisningsopplegg.
• Var skeptisk til å studere på nett, men dette ble noe jeg virkelig gleder meg over. Veldig nyttig med "medstudenter".
• Trives godt med fleksibiliteten, slik at jeg kan organisere skolearbeidet mitt etter rotasjonen jeg jobber. Kjappe tilbakemeldinger fra lærerne er også et pluss.
• Greit og fleksibelt med tanke på at man kan gjøre skolearbeidet akkurat når det passer en selv, og hvor som helst, i stedet for å være bundet til en fast tid på fast sted, på dagtid.
• Jeg synes det er kjempe flott å være student ved NKI fordi jeg er alenemor. Kan legge opp dagen min helt som jeg vil samtidig som jeg får følge opp sønnen min med skolearbeid.

Fordi læringspartnersystemet er relativt nytt, er det knyttet spesiell interesse til hva studentene svarer på spørsmålet: Hvor fornøyd er du med Læringspartnertjenestene som gjør det mulig å finne aktuell informasjon om andre studenter ved nettskolen for hjelp og samarbeid?
 
De foreløpige svarene viser at studentene er positive til tjenesten. Det kan illustreres med disse to svarene:

• Det er bare helt perfekt. Det har hjulpet meg såå mye. Har fått meg mange samarbeidspartnere som ikke har kommet så langt som meg. Det gjør det så greit når det gjelder repetisjon.
• Læringspartnersystemet har hjulpet meg med å få kontakt med flere interessante mennesker.

Selv om de i utgangspunktet er positive til tjenesten, er det likevel flere som mener det er vanskelige å finne frem til egnede læringspartnere. Dette er en svakhet som antakelig gradvis vil reduseres etter hvert som flere studenter tillater at andre ser deres personlige presentasjoner. Ved utgangen av november var det fremdeles bare ca 41 prosent av studentene som hadde gitt denne tillatelsen ved å krysse av for om deres personlige presentasjon skal være Åpen, Faglig begrenset eller Lukket.

Ved utgangen av november var det imidlertid ca 750 studenter som hadde en eller flere læringspartnere. Spørreundersøkelsen som tidligere har vært omtalt i Nettskoleavisen viser for øvrig at de som har flere enn en læringspartner har mer utbytte av samarbeidet enn de som bare har en læringspartner.

Oppgradering av Nettskolen

NKI er i gang med en større, trinnvis oppgradering av sin egenutviklede læringsportal SESAM. En delvis lansering for utvalgte kunder og tjenester ble startet i oktober. Hovedlanseringen vil finne sted i en stille periode like før jul, etter eksamensgjennomføringene i november og desember. I januar og februar 2008 vil det komme flere oppdateringer og forbedringer. En egen nettside er opprettet for demonstrasjoner og løpende informasjon om det nye systemet.

Bærekraftig e-læring i stor skala

EU-prosjektet Megatrends har nylig publisert 34 viktige anbefalinger for bærekraftig e-læring i stor skala. Anbefalingene er utarbeidet på bakgrunn av grundige analyser av 26 av de største og mest bærekraftige nettskolene i Europa, samt ti mislykkede initiativer som til sammen kostet skattebetalerne over en milliard kroner. Den eksterne evalueringen av det NKI-ledede prosjektet konkluderer med at det er gjennomført på en eksemplarisk måte. Prosjektet har publisert følgende fire bøker:

The Provision of e-learning in the European Union gir en oversikt over bruken av e-læring som fjernundervisning i Norge og de 25 EU-landene. Denne oversikten har gitt et grunnlag for det videre arbeidet med å identifisere aktuelle megatilbydere av e-læring i Europa.

Megaproviders of e-learning in Europe, inneholder en grundig gjennomgang av 26 e-læringsinstitusjoner fra elleve land i Europa. Alle oppfyller kriteriene som prosjektet har satt for betegnelsen ?mega-tilbyder?. En av konklusjonene i prosjektet er flatterende for norsk fjernundervisningsmiljø: Norge har det bredeste nettbaserte studietilbudet i hele Europa i forhold til innbyggertallet. De fire norske som er kommet med i ?mega-klubben? er NKI Fjernundervisning (nr 12 på lista), BI Nettstudier (nr 16), Høgskolen i Sør-Trøndelag (nr 23) og NKS (nr 24).

E-learning initiatives that did not reach targeted goals, presenterer studier av ti prestisjetunge, europeiske e-læringsinitiativ som ikke har nådd sine mål. De ti prosjektene kostet ca 1,2 milliarder kroner og hadde en gjennomsnittlig levetid på fire år. Næringslivets Kompetansenett (NKN), IT Fornebu Knowation og Bedriftsuniversitetet er de norske initiativene som er presentert. I denne rapporten fokuseres det på hva som gjorde at initiativene ikke førte fram. Dessverre er det lite forskning på feilslåtte prosjekter og initiativer i utdanningen. Det er lite tilgjengelig informasjon og det er vanskelig å finne dokumentasjon. Nøkkeaktører forsvinner eller nekter å bli intervjuet. Tilgang til viktige kilder nektes. Når statlige midler er involvert, er hemmeligholdet enda sterkere.

Analyses of European megaproviders of e-learning, presenterer viktige suksessfaktorer identifisert gjennom dybdeanalyse av de 26 megainstitusajonene og de ti initiativene som ikke lykkes i å nå sine mål. En av de mest interessante aspektene ved analysen av de norske initiativene er at tre av de fire megainstitusjonene er private fjernundervisningsinstitusjoner. Samtidig har politikere og offentlige institusjoner vært sterkt inne i de mislykkede norske initiativene. Man kan derfor stille spørsmål om det hadde vært klokt av myndighetene å støtte sterkere opp om de private initiativene som har klart å utvikle gode og bærekraftige tilbud med svært begrenset økonomisk støtte fra det offentlige.

Denne boken inneholder også 34 konkrete anbefalinger til dem som vil utvikle bærekraftig e-læring i stor skala. Anbefalingene er basert på erfaringene fra både de vellykkede megainstitusjonene og de mislykkede initiativene. Målsettingen er at disse anbefalingene kan bidra til å gjøre flere nettbasert utdanningstilbud gode, kostnadseffektive og bærekraftige i fremtiden.

Bøkene er gratis og kan lastes ned fra prosjektets nettsider.

Internasjonal anerkjennelse

I forbindelse med 20-årsjubileet mottok NKI hyggelige hilsner fra to svært anerkjente internasjonale veteraner i det internasjonale fjernundervisningsmiljøet. Den norske oversettelsen, av de engelske orginalene, er gjengitt i det følgende.

NKI var verdensledende da de startet å tilby nettbasert utdanning i 1987. Jeg var så heldig å få være med på lanseringen av dette historiske initiativet, og har med stor interesse fulgt NKIs vedvarende suksess på området. Visjon, ledelse og profesjonaliteten til NKIs ansatte er den vesentligste årsaken til suksessen. Dere bør nyte denne feiringen. Mens Internett fortsetter å utvikle seg og tjenester som Web 2.0 gir nye muligheter, er det ikke tid til å hvile på sine laurbær. Men NKI har vist seg i stand til å møte slike utfordringer. Må de neste 20 årene bli like suksessfulle.

Dr. Tony Bates

Professor Terry Anderson Athabasca University , Canada

Kjære venner og kolleger. Gratulerer til NKI med 20 års innsats og tjeneste for tusener av norske studenter og for samfunnet av internasjonale forskere og praktikere innen nettbasert utdanning! NKI er en av de få utdanningsinstitusjonene som konsekvent, uten direkte finansiering eller støtte til forskning, har bidratt med både teoretisk og empirisk forskning for å bedre sin egen og den internasjonale bransjens praksis. Som redaktør av fagtidsskriftet International Review of Research on Open and Distance Learning er det alltid en glede å publisere en artikkel av NKIs fagfolk. Etterhvert som nettbasert utdanning blir vanlig, blir utfordringen og muligheten for pionerene å fortsette å lede an i utviklingen. Jeg er overbevist om at NKI vil forbli ledende innen livslang læring på nettet i enda 20 år ? minst!! Med de beste ønsker om en gledelig feiring av deres suksess!

Internasjonal mediaomtale

Utenriksdepartementet har med utgangspunkt i Megatrends-prosjektet publisert en interessant artikkel om nettbasert utdanning. I ingressen skriver departementet: "Nye og moderne læringsmetoder på nett lokker stadig flere nordmenn til å studere mens de jobber, reiser eller er sammen med familien". Videre står det at Norge har det bredeste nettbaserte studietilbudet i hele Europa i forhold til innbyggertallet og at antall studenter øker stadig. Artikkelen fokuserer på to NKI-studenter som blant annet uttaler dette:

- "Gjennom nettstudiene traff jeg fem andre studenter, hvor to befant seg i USA, to i Norge og jeg i Singapore. Vi dannet en kollokviegruppe, hvor vi kommuniserte via Skype. Det var 13 timer tidsforskjell mellom Singapore og Housten", sier tidligere psykologistudent, Grete Lind Kummeneje fra Singapore.

- "Nettstudiene gjør det mulig å kommunisere med læringspartnerne fortløpende. Det er lett å engasjere seg i studiene, og vi brukte nettet mer aktivt", sier Sidsel Thompson, som avsluttet nettstudiet i prosjektledelse ved NKI sommeren 2007 og til daglig jobber som driftsleder ved IT-Fornebu.

Artikkelen er tilgjengelig via nettstedene til de norske ambassadene på en lang rekke språk, blant annet under følgende overskrifter:

• Digital læringsrevolusjon
• Digital learning revolution
• Digitale Lernrevolution
• Une révolution dans le domaine de la formation en ligne
• Revolucija v digitalnem u?enju
• Revolução no ensino digital
• Revolución digital del aprendizaje
• Revolución del aprendizaje digital
• Revolución digital en los estudios

Megatrend prosjektet har allerede fått stor internasjonal omtale. Her er noen eksempler:

I artikkelen Intressanta rapporter om e-learning i Europa skriver LearningNet følgende ingress: EU-projektet ?The European Megatrends? har publicerat ett antal rapporter som omfattar allt från 26 fallstudier av de stora satsningar som gjorts inom e-learningområdet till tio artiklar om misslyckade e-learning initiativ i den större storleken eller vad sägs om satsningen i England som kostade 50 miljoner pund och resulterade i 900 studenter! Rapporterna är mycket läsvärda och det finns mycket användbart.

I artikkelen Mislykkede elæringsinitiativ skriver Norgesuniversitetet følgende ingress: Megatrends-prosjektet har gitt ut tre nye bøker. En av dem beskriver 10 prestisjetunge europeiske og amerikanske satsinger på e-læring, som ikke nådde sine mål.

Virtual University Gazette skrev 27. november følgende notis: The European Megatrends project, a government backed effort, has published an invaluable trilogy of free ebooks that employ case studies and demographic data to reveal the state of elearning success and failure across the European Union: 1) "The Provision of E-learning in the European Union" presents data from Norway and 25 members of the European Union as an introductory overview of e-learning in Europe; 2) E-learning Initiatives that Did Not Reach Targeted Goals" outlines 10 case studies and provides analysis of 9 prestigious European e-learning initiatives that failed to reach targeted goals; 3) "Megaproviders of E-learning in Europe" provides analysis of the courses, delivery methods, and student profiles of 26 of European megaproviders of e-learning.

Megatrendsprosjektet er også utgangspunktet for den tyske artikkelen Virtuelle Hochschulen in Deutschland: Wer ist erfolgreich?
 
For dem som leser nederlandsk, kan følgende artikkel være av interesse: Bad practices?: e-learning allianties ontleed.

Årgang 10, nummer 3. September 2007

Innhold

Jubileumshilsen fra Kunnskapsminister Øystein Djupedal
Fra fire til ni tusen nettstudenter på 20 år
Gratulasjon fra Nettverksbygger Ingeborg Bø
NKIs Erfaringer fra 1987
Hilsen fra Professor Erling S. Andersen
Refleksjoner fra Pionérstudent Torill Ødeby
Gratulasjon fra Redaktør Terje Osmundsen
Refleksjoner fra Pionérlærer Bjørn Helgeby
Gratulasjoner fra internasjonale pionér er
NKI-professor i EDEN-styret
Omtale av Nettskolen i media
Omtale i internasjonale tidsskrift

Øystein Djupedal Kunnskapsminister

Jubileumshilsen i forbindelse med NKIs 20 års-jubileum som nettunderviser   Gratulerer med jubileet! Det er 20 år siden NKI startet nettbasert fjernundervisning. Dette var pionér virksomhet, ikke bare i Norge, men også i Europa. Det er ikke tilfeldig at en nordisk institusjon er langt fremme innen denne type utdanning. Fjernundervisning er et ektefødt barn av den demokratiske kunnskapstanken og den nordiske folkeopplysningstradisjonen. E-læring er en naturlig videreføring av det arbeidet NKI har drevet med i snart 50 år. Utdanning er i seg selv frigjørende, men nettbaserte utdanningstilbud har særlige forutsetninger for å frigjøre den lærende fra stedet og tiden. NKI går langt i å sette den lærendes behov i sentrum; ordningen med å ta opp studenter når som helst på året er et eksempel på det. NKI har bidratt til at andre utdanningsinstitusjoner i Norge får noe å strekke seg etter når det gjelder læringsmetoder og fleksibilitet. Jeg håper NKI fortsetter sin utvikling av den norske utdanningsallmenningen på Internett, og ønsker NKI til lykke med jubileet.

Fra fire til ni tusen nettstudenter på 20 år

Dette nummeret av Nettskoleavisen markerer at det er 20 år siden NKI Fjernundervisning startet sitt første nettbaserte kurs med fire fjernstudenter i september 1987. Da var det ca. 20 000 pc-er med modem i Norge og markedet for nettbasert undervisning var svært begrenset. NKI vil markere jubileet med et eget seminar på årskonferansen til Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning den 20. november.

En gang i løpet av høsten 2007 vil NKI for første gang passere 9000 nettstudenter. De vil fordele seg på nærmere 500 forskjellige nettkurs, og ca 70 prosent av dem er kvinner. Hver student melder seg på til flere kurs. NKI hadde 9101 påmeldinger til nettkurs i første halvår 2007. Det tilsvarer en økning på 35 prosent fra 6729 i første halvår 2006. Annet halvår startet også veldig bra, med over 3000 kurspåmeldinger bare i august måned.

Figuren viser NKIs kvartalsvise økning i salg av nettkurs de siste ti årene

Man kan spørre seg hvorfor NKI har klart å overleve og vokse så kraftig gjennom disse 20 årene. Noe av svaret finnes kanskje i arbeidet fra det europeiske Megatrends-prosjektet som har analysert 25 av de største og mest vellykkede nettskolene i Europa for å finne ut hva vi kan lære av dem. Analysen av NKI konkluderer med at følgende faktorer er essensielle for NKIs suksess som nettskole:

• Fleksibel ansettelse gjør det mulig for NKI å tilpasse seg endringer i markedet - NKI er ikke bundet av å tilby kurs innenfor spesifikke fagområder. Skolen trenger ikke fast ansatte kursdesignere og lærere, men kan kjøpe fagkompetanse der den er tilgjengelig.
• Fleksible arbeidskontrakter som balanserer utgifter med inntekter - fordi lærerne blir betalt per student, ikke per kurs eller time.
• Høyt spesialisert personale og en høy grad av arbeidsdeling bidrar til kostnadseffektivitet.
• Et stort antall kurs og studier gir stabilitet over tid når etterspørselen i markedet varierer mellom fagområdene.
• Godt integrerte IT-systemer medfører effektiv informasjonsflyt og god tilgang til informasjon.

Gratulerer med jubileet! Dere kan være særdeles stolte av det dere har fått til gjennom de første 20 årene som nettskole. NKI har hele tiden vært pionér på feltet nettbasert utdanning, samtidig som dere har klart å utvikle kostnadseffektive løsninger og satt dem i drift i stor skala. NKI har gitt et stort antall mennesker muligheter til å ta en utdanning de ellers ikke kunne fått. Jeg vet at de fleste NKI-studentene er travle mennesker med jobb og famileforpliktelser og at de fleste velger NKIs nettstudier på grunn av den unike fleksibiliteten. Likevel vil jeg spesielt trekke frem den store samfunnsnyttige innsatsen NKI har gjort ved å tilrettelegge utdanning for funksjonshemmede, nordmenn i utlandet, kvinner med omsorg for barn og eldre, innsatte i fengsler og ikke minst alle som har så negative erfaringer med tidligere skolegang at de aldri mer vil sette sine ben i et klasserom. Jeg vil også trekke frem en imponerende merittliste som blant annet viser at NKI: var den første europeiske institusjonen som tilbød nettbasert fjernundervisning er en av Europas største nettskoler har utviklet et eget system for individuell planlegging og oppfølging som har vakt stor interesse i det internasjonale fagmiljøet mottok den internasjonale prisen Boldic Award i 2007 for utviklingen av den innovative Læringspartner tjenesten mottok Rosings Kompetansepris i 2003 NKI kan være stolte av det de har oppnådd de siste 20 årene, og jeg håper at myndighetene vil støtte sterkere opp om denne formen for nettbasert utdanning i fremtiden.

Ingeborg Bø Tidligere leder av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) og European Distance and E-Learning Network (EDEN) Les artikkel om nettverksbyggeren

NKIs erfaringer fra 1987

En historisk fremstilling over når forskjellige former for datateknologi ble introdusert i undervisning er gjengitt i en interessant tidsakse på Wikipedia. Oversikten viser at NKI var svært tidlig ute da nettbasert fjernundervisning dukket opp på 80-tallet.
 

NKIs erfaringer fra de første årene med nettbasert utdanning er publisert i boken: En virtuell skole, Del II. Erfaringer fra EKKO-prosjektet Skrevet av Morten Flate Paulsen Utgitt på NKI Forlaget i 1989 ISBN 82-562-2243-3 150 sider

Boken poengterer at de viktigste erfaringene fra forsøkene høsten 1987 var at det på tross av mange problemer, var mulig å gjennomføre nettbaset utdanning i Norge. For øvrig står følgende kommentarer på side 17 og 18 i boken:

"Vårt første forsøk med fjernundervisning var i Grunnleggende databehandling høsten 1987. Forsøket ble gjennomført som ren fjernundervisning, uten noen form for samlinger. Kurset var bygget rundt et eksisterende brevkurs med seks studieenheter. For hver av studieenhetene måtte studentene besvare et oppgavesett og sende svarene inn til læreren som brev i EKKO. Læreren kommenterte besvarelsene individuelt som brev gjennom EKKO. Det ble også eksperimentert med gruppekommunikasjon.

Det deltok 4 studenter i forsøket. En av dem gjennomførte og avla en god eksamen, en gjennomførte kurset uten å avlegge eksamen, en besvarte 5 av 6 studieenheter og en besvarte 1 av 6 studieenheter.

[NN] var en av de som gjennomførte kurset. Hun har gitt en skriftlig vurdering av kurset. Avslutningsvis står det i vurderingen:

Generelt vil jeg si at jeg vurderer opplegget svært positivt. Det er midt i blinken med et opplegg som ligger midt mellom "rene" brevkurs og kveldsundervisning. Man kan vel nesten sammenlikne det med "kombinertundervisning", som er en kombinasjon av brevkurs og forelesninger. Dette har jeg svært gode erfaringer med fra diverse artiumsfag. Jeg synes det er alle tiders å slippe å gå rett fra jobben til fem timers forelesninger to ganger i uka. (Som er vanlig hvis man følger ordinær leseplan).
Jeg (Morten Flate Paulsen) var selv lærer ved kurset. Jeg har følgende inntrykk fra kurset:

• Hovedinntrykket mitt er at vi ikke klarte å utnytte de mulighetene systemet har til å skape et klassemiljø. Jeg mener det skyldes at klassen var for liten og at studentene ikke hadde synkron progresjon i kurset.
• Undervisningen fungerte hovedsakelig som en elektronisk variant av et tradisjonelt brevkurs. Responstiden var kortere enn vanlige brevkurs. Det opplevde jeg som en fordel. Jeg var imidlertid nødt til å eksperimentere meg frem til en effektiv måte å kommentere studentenes besvarelser på.
• Studentene hadde åpenbart problemer med å lære seg modemkommunikasjon. Som lærer kunne jeg ønske meg et støtteapparat til å hjelpe studentene med disse problemene. Dette apparatet eksisterte i prinsippet ikke."

Jeg gratulerer Nettskolen med dens 20-årsjubileum. Jeg hyller Morten Flate Paulsen for hans forutseenhet og kontinuerlige innsats for å fremme nettundervisning i Norge. Midt på 1980-tallet var jeg rektor for Datahøgskolen, som var eid av NKI. Morten var en av mine nære medarbeidere. Han kom opp med ideen om å utvikle et nettbasert undervisningsopplegg. NKI var en av de ledende aktørene på brevskoleundervisning i Norge, og Datahøgskolen var et miljø som var opptatt av å ta i bruk edb på mange områder, så tanken var ikke helt unaturlig. Likevel var dette et svært kreativt innspill. Vi må huske på at dette var lenge før Internett og elektronisk post var tatt i alminnelig bruk. Egne dataprogrammer for å drive undervisningsopplegget måtte utvikles. Morten, sammen med noen studenter ved Datahøgskolen, utviklet dataprogrammet EKKO, som ble kjørt på Datahøgskolens minidatamaskin. Morten ivret for en virtuell skole og et virtuelt klasserom; det skulle lages en elektronisk høyskole som skulle være tilgjengelig, uavhengig av tid og sted. Han måtte tåle mye fleip for det virtuelle, som betyr det tenkte eller innbilte, men som en ekte gründer med sterk tro på egne ideer sto han på. Elektronisk fjernundervisning kunne takket være hans innsats startes opp i regi av NKI og Datahøgskolen. Jeg stimulerte Morten til videre akademiske studier innenfor området. Han fikk sin doktorgrad i USA. Han har bidratt til å gjøre området elektronisk fjernundervisning til et akademisk studieområde og er også blitt belønnet med et professorat innenfor området. Jeg gratulerer og ønsker videre framgang for Nettskolen, som representerer et fleksibelt opplegg for utdanningssøkende.

Erling S. Andersen Professor i prosjektledelse og informasjonssystemer Handelshøyskolen BI

Pionerstudent Torill Ødeby

Torill Ødeby var en av de aller første nettstudentene da hun startet våren 1988. Hun jobber i dag, som i 1988, som lektor ved Dønski videregående skole i Bærum. I oktober 1988 holdt hun et innlegg om sine erfaringer som nettstudent på en konferanse om bruk av teknologi i høyere utdanning. I innlegget sitt var hun spesielt opptatt av hvordan kommunikasjonen mellom nettstudentene fungerte. Hun uttalte da blant annet:

"For at man skal få en klassefølelse er det nødvendig at noen studenter produserer informasjon og slår an tonen i klassen. Informasjonen må være interessant og tilpasset kursets faglige nivå, slik at ikke noen skremmes vekk fra aktiv deltakelse. Det er her nødvendig at læreren styrer aktiviteten. Hvis noen studenter får lov å bli for dominerende, kan det føre til at andre av den grunn blir passive. For tam aktivitet, for vanskelig faglig dialog og for dominerende studenter vil være en fare for motivasjonen hos deltakerne."

I dag omtaler Torill Ødeby nettstudier som "klasserom uten grenser", og hun mener utviklingen har gått "fra sneglefart og begrenset kurstilbud i 1988 til turbofart og nesten ubegrensede muligheter til nettstudier i dag". Hun gjør seg videre følgende refleksjoner om utviklingen:


"I 1988 var nettstudier i startfasen, og vi som var studenter den gangen syntes det var fantastisk at vi kunne kommunisere med lærere og elever over hele landet. EKKO-systemet som vi brukte revolusjonerte jo hele fjernundervisningen i Norge. Men kommunikasjonen var en tidkrevende og tålmodighetskrevende aktivitet. Jeg kan huske at jeg koblet til modemet mitt, ringte opp det oppgitte nummeret og ventet, og ventet og ventet, på forbindelse. Ventetiden var ofte så lang at jeg rakk å gjøre andre ting mens jeg ventet. Også sending av besvarelser var en komplisert og tidkrevende operasjon, og kan ikke sammenlignes med dagens overføringer av filer.

Forskjellen mellom 1988 EKKO-systemet og dagens e-læringsplattformer har jo selvfølgelig først og fremst sammenheng med den datatekniske utviklingen som har skjedd på 20 år. I dag gir bredbånd rask tilgang til multimedieløsninger. Mens vi i 1988 bare kunne jobbe med en arbeidsoppgave eller et program av gangen, kan vi jo i dag jobbe med flere vinduer og programmer samtidig.

I startfasen var det hovedsakelig datafag som ble tilbudt som nettstudier. Kanskje fordi man den gangen trodde datainteresserte studenter ville takle studier via datamaskinen best. For de fleste av oss var jo på den tiden ganske uerfarne når det gjaldt bruk av datamaskin, utover jobbrelaterte dataprogrammer. Jeg kan fortsatt huske hvor redd jeg var i starten, for at jeg ikke skulle mestre den nye undervisningssituasjonen basert på bruk av datamaskin. Og jeg tror ikke jeg var den eneste kvinnelige eller godt voksne studenten som hadde et datamaskinkompleks på den tiden. Men i dag er jo pc en naturlig del av hverdagen både for unge og eldre. De fleste av oss bruker nå datamaskinen daglig både i jobbsammenheng og til privat bruk, og vi føler at vi mestrer dagens teknologi. Tanken på å lære via datamaskin skremmer oss ikke lenger. I dag er jo også tilbudet til de som ønsker nettstudier enormt og utvidet til å gjelde nesten alle fagområder, hvor vanskelighetsgraden varierer fra ingen inngangskrav til kurs på høgskole og universitetsnivå. Så fra å være et tilbud innen noen få fagområder har e-læringen utviklet seg til å bli et tilbud om allsidig livslang læring som gir mulighet for mer kunnskap for alle aldersgrupper."

På spørsmål om hva som gjør nettbasert utdanning så attraktivt, konkluderer hun:

"En av grunnene til at jeg meldte meg på fjernundervisning våren 1988 var at nettstudier er uavhengig av tid og sted. Det er lett å kombinere med jobb og familie. Det var derfor en ideell måte å skaffe meg ytterligere kompetanse på. Den gangen så jeg for meg at nettstudier på sikt hovedsakelig ville bli et tilbud til mennesker som ikke hadde mulighet til å følge tradisjonelle studier. Men nå viser jo undersøkelser at nettstudier også velges av mennesker som har andre tradisjonelle studiealternativer, fordi de ønsker en mer fleksibel studieform. Derfor tror jeg utfordringen i fremtiden ligger i å tilby e-læring som gir nettelevene stor individuell fleksibilitet kombinert med gode samarbeidsmuligheter med medelever og lærere."

Med vennlig hilsen Terje Osmundsen Ansvarlig redaktør Mandag Morgen

Gratulerer med tyveårsjubileet. Jeg har helt siden min tid som leder i Universitetsforlaget, vært opptatt av behovet for å ta i bruk internett og digitale verktøy i arbeidet for å utvikle et lærende samfunn. Mange har forsøkt dette, men det er få som har fått det til. Jeg er imponert over at NKI Fjernundervisning gjennom mange år har vist at det går an å drive bærekraftig fjernundervisning på nettet. Det er spesielt interessant å se at dere har fått til dette med begrenset statsstøtte. Dere kan også være stolte av at NKI har gjort det mulig for svært mange mennesker å få en utdanning de ellers ikke ville fått. Det gjelder kanskje spesielt kvinner som ønsker å kombinere utdanning med jobb og ansvar for barn. NKI har også vist at det er mulig å drive nettbasert utdanning i stor skala på en effektiv måte. Jeg har lest i Nettskoleavisen at dere har håndtert 80 000 påmeldinger til nettkurs siden oppstarten i 1987. Det viser at NKI har hatt en betydelig og viktig rolle i norsk utdanning. Jeg ønsker dere lykke til videre.

Pionerlærer Bjørn Helgeby

Bjørn Helgeby ble utpekt som NKIs beste nettlærer både i 2000 og i 2004. Hovedårsaken til den hederlige omtalen er først og fremst at han ga studentene både raske og gode tibakemeldinger. Han har undervist i datafag ved Nettskolen siden 1990 og er dermed en av de som har aller lengst fartstid som nettlærer. I den forbindelse har Nettskoleavisen spurt ham: Hvordan var det å være nettlærer den første tiden?


Det var veldig spennende, fordi du visste at du var tidlig i gang på en undervisningsarena som garantert ville få stor betydning i fremtiden. Det var også spennende at NKI lå så langt framme i utviklingen, selv i verdensmålestokk. Tiden var preget av pionér ånd og søken for å finne fram den beste måten å utnytte denne arenaen på.


Internett slik vi kjenner det i dag, eksisterte ikke. Ei heller e-post. Alt eksisterte kun innenfor lukkede nett, og NKI hadde en egen datamaskin med programvare (EKKO) som alt foregikk på. Du måtte ringe opp et bestemt telefonnummer, logge deg på datamaskinen og manuelt laste opp innlegg og innsendinger og eventuelle meldinger til studentene, samt manuelt laste ned post/innlegg/innsendinger som var til deg.

Og dette gikk treeeeeeeeeeegt......

De første modemene hadde makshastighet på 300 bits pr sekund, dvs. ca 30 tegn i sekundet. I dag surfer jeg hjemmefra på en linje med nedlastingshastighet på snaue 20 Mb, dvs. ca 2 000 000 tegn i sekundet. Ganske utrolig endring på ca. 20 år vil jeg si......

Det gikk allikevel bra å arbeide under slike forhold, for filene var mye mindre enn nå, og det gikk an å automatisere deler av det. Husker blant annet at jeg lagde et eget program som automatisk lastet opp alle innsendingene med kommentarer. Maskinen stod og tygget en times tid, men det var greit for jeg behøvde ikke være der mens det stod på.

Gratulasjoner fra internasjonale pionér er

I forbindelse med at NKIs markering av tyve år med nettbasert utdanning har vi mottatt disse uttalelsene fra tre av de mest anerkjente internasjonale pionér ene innen nettbasert utdanning.

Andrew Feenberg var sentral i det som antakelig var verdens første forsøk på å tilby et nettbaserte fjernstudium i 1982 ved Western Behavioral Sciences Institute i California. Han har blant annet skrevet en artikkel om WBSIs erfaringer.

Robin Mason er blant verdens mest anerkjente pionér er innen nettbasert utdanning. Hun redigerte boken Mindweave: Communication, Computers and Distance Education. Den bygget på en konferanse Open University i England arrangerte i 1988, og det var den første viktige boken som ble utgitt i Europa om nettbasert fjernundervisning. Boken inneholder et kapittel om NKIs arbeid.

Det første nettbaserte studiet, på Western Behavioral Sciences Institute i California, startet i 1982, bare fem år før NKI kom på banen. Nå, 20 år senere, er NKI ikke lenger bare en pionér , men en vel etablert modell for andre. NKI har overlevd og vokst gjennom voldsomme endringer i teknologier og holdninger. NKI har forblitt trofast mot idealet om å satse på kommunikasjon mellom mennesker, på tross av at fristelsen for å automatisere undervisningen fascinerte så mange utdanningsledere på 90-tallet. Da den trenden feilet, både av tekniske og pedagogiske årsaker, viste det seg at NKIs menneskelige tilnærming var mye bedre fundert. Gratulerer til NKI med jubileet, må institusjonen fortsette å være nyskapende i mange år fremover! Les uttalelsen på engelsk.

Andrew Feenberg Canada Research Chair in Philosophy of Technology School of Communication Simon Fraser University

Professor Robin Mason Institute of Educational Technology The Open University

Tyve år med nettbasert utdanning er vel verdt å feire - NKI er en ekte pionér på e-læringsfeltet. Nå har nettbasert utdanning blitt alminnelig på de fleste universiteter, enten som nærundervisning eller som fjernundervisning. I 1987 var det mye mer utfordrende, risikabelt og krevende: teknologien var vanskelig å forstå, upålitelig og mindre tilgjengelig enn nå. Det sosiale miljøet for nettbasert utdanning omformes nå ved innføring av Web 2.0, akkurat slik modem, konferansesystemer og weben gjorde det på 90-tallet. Så hvem vet hvordan e-læring vil foregå om nye tyve år! Les uttalelsen på engelsk.

NKI-professor i EDEN-styret

Professor Morten Flate Paulsen

Professor Morten Flate Paulsen ble valgt in i styret til the European Distance and E-Learning Network, (EDEN) på foreningens årsmøte i Napoli den 16. juni 2007. Det nye styret som består av ni medlemmer, ledes av Alan Tait fra Open University i England. EDEN er en europeisk forening for institusjoner og enkeltmennesker som arbeider med e-læring og fjernundervisning. EDEN har et sekretariat med fem ansatte i Budapest, nærmere 200 medlemsinstitusjoner i ca. 40 land og over 1000 individuelle medlemmer. Blant de norske medlemsorganisasjonene er NKI, Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NKS, Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) , VOX, Norgesuniversitetet og Nettverksuniversitetet. EDENs årskonferanse har de siste årene hatt i overkant av 500 deltakere. De neste konferansene EDEN skal arrangere er "Open Classroom" i Stockholm fra 24. til 26. oktober 2007, "Annual Conference" i Lisboa fra 11. til 14. juni 2008 og "Research Workshop" i Paris i oktober 2008.

Omtale av Nettskolen i norske aviser

Asker og Bærums Budstikke hadde to sider om Nettskolen den 21. mai 2007 der tre av studentene ble profilert og sitert slik:

Uten nettskole hadde det kanskje ikke blitt noe mer skolegang i det hele tatt. I allfall ikke på flere år. De har fulltidsjobb, er mødre på heltid - og videreutdanner seg ved pc-en på kveldene og i helgene. Gro Egelev Gustad (27): "Jeg kunne ikke gått på noen skole nå, om det ikke var for dette nettkurset." Sidsel S. Thompson (46): "Jeg har tatt mange kveldskurs. Det er godt å få sitte hjemme å jobbe." Renate Elden (35): "Nettkurs er et nyttig læringsmiljø for meg. Fleksibiliteten er den store fordelen."

I Aftenpostens bilag "Videreutdanning" den 29. august var hovedoppslaget Studieboom på nett. En stor artikkel med tittelen Nettstudier tar av hadde følgende ingress: "Det er nesten ikke grenser for hva du kan studere på nettet. Norge er et av landene med flest nettstudenter." I artikkelen står det forøvrig: "NKI Fjernundervisning, som er markedsledende på nettutdanning i Norge, opplevde en økning i påmeldinger på 35 prosent fra første kvartal i 2006 til første kvartal i år."

Aftenposten Aften skriver den 10. august følgende ingress under overskriften Flest nettstudenter fra Oslo: "Trodde du fjernundervisning var for dem med to mils skogsvei til nærmeste nabo? Feil. De aller fleste nettstudentene bor i Oslo."

Mange lokalaviser har hatt oppslag om at Nettskolen feirer 20 år. Det gjelder blant annet Østlendingen og Fredrikstad blad. Oppland Arbeiderblad skrev 17. august under overskriften 20 år med nettstudier: "Nylig rangerte det europeiske forskningsprosjektet Megatrends NKI blant Europas 10 største nettskoler." Hamar Arbeiderblad skrev 22. august følgende under overskriften Studiestart hele året: "I disse dager er det studiestart på de fleste skoler og universiteter. Hos NKI Fjernundervisning kan du starte når du sjøl ønsker det."

Rakkestad Avis skriver 5. september blant annet: "Planleggingssystemet gjør det enkelt for studenten å legge opp sin egen studieplan. Å skaffe seg læringspartner kan studentene gjøre ved å blant annet søke på folk som studerer i nærheten av dem selv. Det er også flere som holder kontakt med læringspartnere over msn og mail. Dette er veldig populære tjenester, som vi vet studentene setter pris på, og som bidrar til å gjøre [NKIs] nettilbud unikt".

Omtale i internasjonale tidsskrift

Juli/august utgaven av Educational Technology Magazine har et seks siders intervju med Morten Flate Paulsen. Han svarer på spørsmål om nettbasert utdanning: pedagogikk, selvstyrt læring, sosial programvare, læringsplattformer (LMS) og kooperativ læring. Intervjuet er også omtalt i artikkelen Lite pedagogisk utvikling på Norgesuniversitetets web-sider.

Torstein Rekkedal og Aleksander Dye har fått publisert artikkelen Mobile Distance Learning with PDAs: Development and testing of pedagogical and system solutions supporting mobile distance learners i International Review of Research in Open and Distance Learning. (IRRODL). Det er et av de mest prestisjefylte internasjonale tidsskrifter for fjernundervisning.

Årgang 10, nummer 2. Mai 2007

Alle tidligere nummer av Nettskoleavisen er tilgjengelig på nettet via www.nettskolen.com. Alle Nettskolens web-sider kan leses opp med en datamaskinstemme. Klikk på Talesyntese i menyen nede til venstre om du vil høre dette nummeret av Nettskoleavisen.

Innhold

Jubileum for Europas første nettstudenter
Åtti tusen påmeldinger til NKIs nettkurs
E-læringspris til NKI
Stor oppgradering av NKIs egenutviklede læringsplattform
Spørreundersøkelse om læringspartnere
Omtale av Nettskolen i media
Leder: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen

Jubileum for Europas første nettstudenter

Til høsten er det 20 år siden NKI gjennomførte sitt første nettbaserte fjernundervisningskurs. I den anledning er lederartikkelen: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen publisert bakerst i dette nummeret av Nettskoleavisen. I forbindelse med markeringen til høsten ønsker vi også å intervjue noen av pionerstudentene som tok NKIs nettkurs på 80-tallet. Vi oppfordrer derfor disse, Europas første nettstudenter, til å ta kontakt med Nettskoleavisens redaktør.

Åtti tusen påmeldinger til NKIs nettkurs

NKI Fjernundervisnings nye styreleder, Kaare Frydenberg, sier til Nettskoleavisen at han er imponert over resultatene i første kvartal 2007. Da hadde NKI Fjernundervisning 14621 studenter. Det er det høyeste studenttallet i NKIs historie. Ved utgangen av mars, hadde NKI hele 8800 nettstudenter i til sammen 37 land. Nettstudentene utgjorde da 60,2 prosent av skolens fjernstudenter. Antall nettstudenter har økt med 35 prosent på et år. Ved utgangen av 1. kvartal 2006 hadde skolen 6509 nettstudenter. Den kraftige økningen i antall nettstudenter henger sammen med at stadig flere foretrekker nettet når de kan velge mellom brevkurs og nettkurs.

Figuren viser utviklingen av antall nettstudenter og brevstudenter ved utgangen av hver måned siden årtusenskiftet.

NKIs statistikker viser også at skolen fikk til sammen 10 000 påmeldinger til nett- og brevkurs i første kvartal 2007. Det tilsvarer en økning på vel 11 prosent fra første kvartal 2006. I begynnelsen av mai 2007 passerte NKI til sammen 80 000 kurspåmeldinger til nettkurs siden de første påmeldingene kom høsten 1987.

E-læringspris til NKI

Bildet viser Morten Flate Paulsen med diplomet han fikk som vinner av TISIPs e-læringspris

Nettskoleavisens redaktør, Morten Flate Paulsen, ble første vinner av den nyetablerte TISIPs e-læringspris. Han mottok prisen tirsdag 13. mars under Nettverksuniversitetets konferanse i Bergen. Han fikk prisen og kr 50 000 for sitt mer enn 20-årige virke innenfor fagområdet e-læring. TISIP skriver dette om prisvinneren på sine nettsider: "Vinneren har i 20 år jobbet innen fagområdet e-læring. Siden 1986 har han vært den sentrale personen bak utviklingen av NKI Nettskolen og NKIs LMS systemer. I løpet av disse årene har han holdt mer enn hundrede foredrag om e-læring på nasjonale og internasjonale konferanser. Han har publisert et stort antall bøker, rapporter og artikler om e-læring på norsk, engelsk og flere andre språk".

Priskomiteen la for øvrig spesielt vekt på hans teori om kooperativ frihet i nettbasert utdanning, som han blant annet har skrevet om i en ny, gratis bok med tittelen Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning. Boken viser gjennom teori og praksis hvordan det er mulig å drive nettbasert utdanning i kooperativ frihet slik at den støtter opp under NKIs læringsfilosofi: NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der studentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre. Vi baserer oss på voksenpedagogiske prinsipper der vi i størst mulig grad kombinerer fordelene med individuell læring og samarbeidslæring.   Boken, som er utgitt på NKI Forlaget, er gratis og tilgjengelig i sin helhet på nettet via adressen www.nettskolen.com/forskning/kooperativ_frihet/. Interesserte kan laste den ned og skrive den ut i så mange eksemplarer de ønsker. NKIs statistikker viser at den ble lastet ned hele 3000 ganger i løpet av de seks første ukene etter lansering. Teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning vekker også internasjonal interesse. Et eksempel på dette er at EdNews, som omtaler seg selv som "The Internet #1 source for education news and information", hadde et stort intervju med Paulsen om dette den 25. april i år. Artikkelen er tilgjengelig i sin helhet på nettet.

Bilde av boken

Stor oppgradering av NKIs egenutviklede læringsplattform

NKIs nåværende læringsplattform for nettkurs fikk navnet SESAM da den ble introdusert i 1996. Det er et akronym for Scalable Educational System for Administration and Management, og det er et såkalt Learning Management System (LMS). NKI er godt i gang med utviklingen av versjon 6 av SESAM som vil bli NKIs læringsplattform i årene fremover. Vi vurderer å fremskynde lanseringen av systemet til sommerferien fordi det er en stille periode der det er mulig å gjøre tester og oppgraderinger med minimale ulemper for studenter og lærere. Systemet vil i første omgang stort sett ha den samme funksjonaliteten som dagens system. SESAM 6 vil imidlertid ta i bruk ny teknologi og systemprogramvare, som gjør videreutvikling og vedlikehold raskere og enklere.

Prosjektleder Aleksander Dye forteller at SESAM 6 bygger på open source (åpen kildekode) teknologi som blant annet skal gi raskere nettsider og bedre utvidelsesmuligheter. Sesam 6 bruker teknologier som vil gi bedre brukergrensesnitt og flere interaktive elementer på nettsidene.

Han mener også at de som er opptatt av internett teknologi kan ha interesse av at NKI har valgt å bruke: Linux med Apache og Tomcat for stabilitet og skalerbarhet Java-teknologi som Spring og Hibernate MySql database Webdav for filtilgang AJAX for interaktive nettsider Aleksander Dye forteller også at SESAM 6 etter vært vil gi mange nye muligheter for kooperativ læring. Han trekker blant annet frem at NKIs unike planleggingssystem vil bli enda bedre, og at han er fornøyd med at over halvparten av NKIs aktive nettstudenter allerede har tatt det i bruk.

Bildet viser hvordan studentenes planleggingsside ser ut i SESAM 6

Bildet viser flere av de sentrale utviklerne som arbeider med SESAM 6.

Parallelt med utviklingen av SESAM 6 arbeider NKI med å utvikle en filosofi som skal være styrende for den videre utviklingen av NKIs læringsplattform. Den foreløpige versjonen lyder slik: SESAM skal støtte opp om NKIs læringsfilosofi for nettstudenter (som er gjengitt på www.nettskolen com). I tillegg skal SESAM legge vekt på at tjenestene skal være personlige, interaktive, dynamiske og transparente. Dessuten skal systemet stimulere studenter og lærere til å produsere, dele og raffinere informasjon til felles nytte og glede i et størst mulig læringsfellesskap. I tillegg skal systemet legge forholdene til rette for at lærere og ansatte får tilgang til informasjon og tjenester som gjør dem best mulig i stand til å tilrettelegge læringen og følge opp studentene på en personlig, effektiv og god måte.

Spørreundersøkelse om læringspartnere

I januar 2007 gjennomførte Astrid de Mora ved NKI Fjernundervisning en spørreundersøkelse for å finne ut hvilke erfaringer nettstudentene hadde med NKIs læringspartnertjeneste. Hun sendte et spørreskjema med ni spørsmål om tjenesten til de 440 studentene som på det tidspunktet var registrert med en eller flere læringspartnere. Det var 25 menn og 121 kvinner som svarte på ett eller flere av spørsmålene. På spørsmålet "Vil du anbefale andre studenter å få seg læringspartnere?" svarte 77 ja, 5 nøytral eller vet ikke, mens 3 svarte nei.

I begynnelsen av mai 2007 var det 600 aktive studenter som hadde en eller flere læringspartnere, og utviklingen går mot at mange skaffer seg flere læringspartnere. Det er ikke uvanlig å ha tre eller flere læringspartnere, og sjansen for å finne noen man virkelig samarbeider godt med øker antakelig i takt med antall partnere. Astrid de Mora uttaler til Nettskoleavisen at NKIs læringspartnertjeneste har et stort potensial når det gjelder å skape kontakt og samarbeid mellom de studentene som ønsker det. Hun er lærer i kurset Lær å lære, som alle nye nettstudenter får. Der anbefaler hun studentene å finne læringspartnere, og gir dem følgende råd: " Det kan være lurt å bruke litt tid i oppstartsfasen av samarbeidet til å bli litt bedre kjent, for eksempel på e-post, telefon eller MSN. Samtidig kan det være lurt å forsøke å avklare hva dere ØNSKER med samarbeidet. Stikkord kan være; hvor forpliktende skal samarbeidet være, hvilke progresjonsplaner har dere, eksamenstidspunkt?, hvor ofte og hvordan foretrekker dere at samarbeidet skal skje? Husk at et samarbeid på nettskolen kan spenne helt fra å levere felles oppgavebesvarelser, til å ha sporadisk kontakt til oppmuntring og motivasjon. Alt samarbeid er frivillig, og antagelig er det ved gjensidighet og forståelse for samarbeidet at det blir mest vellykket." Men spørreundersøkelsen viser også at tjenesten har et betydelig utviklingspotensial med mange nye og interessante muligheter. Hun oppfordrer derfor studentene til å dele sine tanker om, og eventuelle erfaringer med læringspartnertjenesten gjennom tankedelingen som er tilgjengelig fra læringspartnertjenesten. Alle tilbakemeldinger er like verdifulle for den videre utviklingen av tjenesten.

I rapporten fra spørreundersøkelsen konkluderer hun slik:

"Det er komplisert og utfordrende å kombinere friheten til å studere når du vil, hvor du vil og i ditt eget tempo med et samarbeid med medstudenter. Det er en høyere terskel å forsere å kontakte og etablere et samarbeid med noen du ikke har truffet, eller kjenner litt til, enn med medstudenter du møter jevnlig i kombinert undervisning, klasseromundervisning eller faglige samlinger.

Noen lykkes og noen lykkes ikke, men mange vil svært gjerne. Utfordringen videre ligger i å gjøre tjenesten så teknisk optimal som mulig - og samtidig forsøke å komme med tiltak som kan hjelpe studentene i startfasen av samarbeidet."

Mer informasjon om spørreundersøkelsen er tilgjengelig på nettet i de Moras artikkel og foredrag på Nettverksuniversitetets konferanse i mars.

Omtale av Nettskolen i media

EdNews, som kaller seg The Internets #1 source for education and information, fokuserte på NKIs erfaringer med nettbasert utdanning i en stor artikkel med overskriften: An Interview with Morten Flate Paulsen: Focusing on His Theory of Cooperative Freedom in Online Education. Artikkelen er referert og diskutert i mange internasjonale blogger om e-læring.

Et tosidig oppslag i Dagbladet den 12. mars hadde følgende ingress: De som tar studiene via nettet får bedre karakterer og stryker sjeldnere enn ordinære studenter. Saken ble også referert på nettstedene til P4 og forbruker.no. Dagbladet hadde en tilsvarende artikkel i juni 2002 med ingressen: Studenter som følger undervisning via Internett får bedre karakterer enn sine ikke-digitale medstudenter. Harpa Lind Hardardottir, som er nettstudent på NKIs Interiørskole, ble også omtalt i en egen artikkel med følgende ingress: Harpa Lind Hardardottir (30) synes nettstudier er enklest å kombinere med mann og små barn.

Bildet viser en faksimile fra Dagbladets artikkel 12. mars 2007.

Ukeavisen Ledelse skriver en artikkel 21.11.06 med ingressen: NKI Fjernundervisning har fått Boldic Award 2006 for sitt utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske landene og Baltikum.

Ingeniørnytt nr 1, 2007, hadde et oppslag på side 29 med ingressen: NKI Fjernundervisning har utgitt en ny, gratis bok om e-læring i små og mellomstore bedrifter. Boken, som er tilgjengelig på flere språk, kan lastes ned fra nettet via adressen www.nettskolen.com/in_english/elq-sme/workpackage1.html.

Flere nettsteder refererte til at Morten Flate Paulsen fikk TISIPs e-læringspris. Noen av dem er tilgjengelig via lenkene nedenfor:

• TISIP
• Høgskolen i Bergen
  
• Høgskoleavisa i Trøndelag
  
• Norgesuniversitetet
  
• NFF- Norsk Forbund for Fjernundervisning og Fleksibel utdanning

LearningNet (www.learningnet.se) er et svensk nettsted med nyheter og artikler om "Innovativt lärande innom högre utbildning". Det inneholder mye informasjon som er relevant og interessant for nettbasert utdanning. Følgende artikler om NKI er tilgjengelig der:

• Intervju med Morten Flate Paulsen (2007-05-04)
• Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning (2007-03-21)
• NKIs lärandepartner fick Boldic Award 2006 (2007-01-25)
• Læringspartner - ny suksessfaktor for læring (2006-06-14)
  

Leder: Norske nettskoler - tjue år på Europatoppen

Av Professor Morten Flate Paulsen

Det er tjue år siden de første tilløpene til nettbasert fjernundervisning startet i Norge. Sommeren 1986 utviklet to NKI-studenter, Bjørn Mobæk og Lars Hornfeldt, en læringsplattform for NKI. Det var antakelig den første læringsplattformen i Europa som ble laget spesielt for nettbasert fjernundervisning. NKS, NITOL (senere Nettverksuniversitetet) og BI var også blant Europas første nettskoler.

Tjue år og 80 000 kurspåmeldinger senere er NKI en av Europas desidert største nettskoler. Det europeiske forskningsprosjektet Megatrends rangerer NKI blant Europas ti største. I følge Norgesuniversitetet er også BI og NKS på listen over de tjuefem største. Prosjektet viser at Norge ligger langt fremme på dette området, siden det bare er Storbritannia som har flere store nettskoler enn Norge.

De norske læringsplattformene ClassFronter og It's learning har også gjort det godt både i Norge og utlandet. EU-prosjektet Web-edu viser at utbredelsen av læringsplattformer er svært høy i Norge, og at de to norske plattformene har uvanlig stor utbredelse i norske grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Også på dette området er Norge et foregangsland.

Smal pedagogikk i brede bånd

Den teknologiske utviklingen har vært spektakulær de siste tjue årene. De første nettlærerne brukte modem med en overføringshastighet på 300 bit per sekund. Dagens nettlærere har bredbånd som er tusen ganger raskere. Men den pedagogiske utviklingen har vært beskjeden. Selv om mange utdanningsinstitusjoner hevder at de bruker ny teknologi til å gjøre utdanningen mer fleksibel, fortsetter de med gammel pedagogikk innpakket i ny teknologi.

Den mest interessante pedagogiske utfordringen i vår livstid mener jeg er knyttet til teorien om kooperativ frihet i nettbasert utdanning. Den går ut på å legge forholdene best mulig til rette for at voksne studenter, som ofte har jobb og familieforpliktelser, kan delta i et læringsfellesskap selv om de får full individuell frihet til å studere når og hvor de vil.

Ny pedagogisk utvikling

Begrepet kooperativ frihet kan virke selvmotsigende, som et pedagogisk dilemma. Ordet kooperativ gir assosiasjoner til samvirke. Det indikerer fellesskap, dugnadsånd og interaksjon mellom mennesker. Mens ordet frihet gjenspeiler uavhengighet, fleksibilitet og individualisme. Utfordringen i kooperativ frihet er altså å lage et læringsmiljø som kombinerer individuell frihet med meningsfullt samvirke mellom mennesker. Det er nesten som å kombinere sosialisme med liberalisme. Utfordringen er stor, men det er mulig å få til dette ved å ta i bruk nye nettbaserte verktøy. To eksempler er NKIs verktøy for individuelle progresjonsplaner og læringspartnere.

Individuelle progresjonsplaner lar studentene starte når de ønsker det, og gjennomføre kursene i det tempoet som passer dem. Studentene registrerer sine progresjonsplaner på nettet slik at både skolen, lærerne og medstudentene kjenner dem. Dette gir skolen en helt unik mulighet til å følge opp studentene individuelt og samtidig lage et læringsfellesskap der studentene kan utnytte at de kjenner hverandres progresjonsplaner.
Læringspartnere er en annen nyvinning som gir gjenklang i fagmiljøet. Verktøyet gjør det mulig for NKIs studenter å finne læringspartnere blant 8800 medstudenter selv om de bor langt fra hverandre, har forskjellige progresjonsplaner eller studerer forskjellige kurs. Det viser seg at studentene har ulike preferanser når de søker etter læringspartnere. Noen vil helst møtes i nærmiljøet, andre foretrekker kontakt med mer erfarne studenter eller noen med spesiell kompetanse. Noen prioriterer faglig samarbeid, andre sosial kontakt. Poenget er at studentene kan finne noen å samarbeide med, selv om de har frihet til å studere når som helt og hvor som helst.

Redusert støtte til studentene

NKI, BI og NKS har drevet innovativ og bærekraftig nettbasert utdanning i mange år - på tross av at statsstøtten til fjernundervisning har gått kraftig ned de siste tjue årene. I 1986 ble studieavgiftene for fjernstudentene ved NKI, NKS og drøyt ti andre institusjoner subsidiert med om lag 50 millioner over statsbudsjettet. I 1996, etter ti år med sterk inflasjon, utgjorde statsstøtten 49,6 millioner, og i budsjettet for 2006 var beløpet redusert til 11 millioner. De offentlige midlene har i økende grad blitt kanalisert til å støtte opp om fjernundervisning og fleksibel utdanning ved tradisjonelle høgskoler og universiteter. Mye av denne satsningen har vært lite vellykket, og blant de offentlige skolene er det bare Nettverksuniversitetet (et samarbeid mellom sju statlige høgskoler) som har vært i nærheten av å ha like mange nettstudenter som NKI, BI og NKS.

Feil bruk av offentlige midler

Myndighetene har bevilget relativt mye forsknings- og utviklingsmidler til fjernundervisning og fleksibel utdanning de siste årene. Men midlene utlyses oftest på de offentlige skolenes premisser. Mye av den nettbaserte utdanningen i Norge og andre land har kommet i gang ved hjelp av ekstern finansiering, men stoppet opp når viljen til å bevilge mer penger ble borte. Det er ille å se at mange nettbaserte opplæringsprosjekter ikke videreføres etter prosjektperiodens slutt. Store pengebeløp har på den måten vært mer eller mindre bortkastet, og det er derfor viktig å se på noen av de prosjektene som manglet langsiktig perspektiv, og lete etter årsakene. Det kan være mye å lære av de feilslåtte, norske, millionslukene Winix, IT-Fornebu, Næringslivets kompetansenett og Bedriftsuniversitetet. I denne sammenhengen er det interessant at NKI, BI og NKS med lite offentlig støtte har klart å drive bærekraftig og kostnadseffektiv nettbasert utdanning i nærmere tjue år.

Det kan virke som om det er lettere for ikke-offentlige skoler å få forsknings- og utviklingsmidler fra EU enn fra Norge. NKI har for eksempel deltatt i et dusin e-læringsprosjekter med midler fra EU, og disse prosjektene har bidratt mye til NKIs fremgang. Forskjellige norske godkjenningsordninger har derimot gjort det vanskeligere for institusjonene. For eksempel måtte NKI levere flere tusen sider dokumentasjon i NOKUT-søknaden om godkjenning av sine fagskoletilbud. Selv om de offentlige skolene også må levere slike søknader, viser det seg ofte at søknadspapirer og prosedyrer er laget med tanke på tradisjonelle statlige skoler og dermed egner seg dårlig for fleksible nettskoler.

Man kan undre seg over hvorfor ikke offentlige ressurser og initiativer i større grad brukes til å støtte opp om nettbasert utdanning som gjennom mange år har vist seg å være innovativ, kostnadseffektiv og bærekraftig. De store norske nettskolene har klart å finansiere utviklingen av sine tilbud fordi titusenvis av studenter har vært villige til å betale for dem. Men det er neppe tvil om at langt flere kan få glede av tilbudet, dersom forholdene blir lagt bedre til rette for nettskolene slik at de kan utvide kurstilbudet og redusere studieavgiftene. Det vil antakelig være mye fornuftigere anvendelse av offentlige midler enn å bruke enda flere penger på å forsøke å få tradisjonelle utdanningsinstitusjoner til å levere fleksibel nettbasert utdanning.